Vi trenger både indre arbeid og autentisitet

I selvutviklingsmiljøer tilbys en rekke spesifikke metoder som skaper harmoni og kraft i kropp og sinn. Dette har samtidig begrenset virkning hvis vi ikke også etterstreber å være mer sanne og ekte i ord og handling i hverdagslivet, hevder coach, psykoterapeut og gruppeleder Andreas Aubert.

Helhetlig livspraksis i hverdagen

Praksiser som yoga, meditasjon, pusteøvelser og energiøvelser kan gi øyeblikk av indre ro, klarhet, kraft og vitalitet. En del aktører innen selvutvikling mangler en dypere forståelse av hvordan effekten av slike psykospirituelle øvelser kan opprettholdes og fordypes i det daglige ved at man er mer sann i ord og handling. Det å være usann i ord og handling er en av hovedårsakene til at det skapes et utilfredsstillende og låst indre klima. Da vil effekten av psykospirituell praksis være kortvarig. Se utdypende boks i denne artikkelen om hva jeg mener med å være sann i ord og handling.

Andre overfokuserer på det å være autentisk, uten samtidig å gi gode metoder som tilrettelegger for økt indre kontakt og sentrering. Det er lite tilgjengelig for de fleste av oss å være autentiske over tid hvis vi har mye ubearbeidet psykologisk bagasje og vi ikke gjør en regelmessig praksis for å få økt tilgang til den vi dypere sett er.

Livspraksis og transformasjon

I denne artikkelen, blant annet gjennom eksempler fra eget liv, belyses samspillet mellom indre praksis og en helhetlig indre og ytre autentisitet. Hvordan dette henger sammen med å ha en dyp, forløst pust, kontra å puste grunt, vil også være en rød tråd i artikkelen. Pusten forener kropp og psyke.

En regelmessig praksis bestående av psykospirituelle øvelser kombinert med fokus på autentisitet i det daglige, er essensen i det å ha en livspraksis, slik jeg definerer det. Da trenger vi både teoretisk forståelse og solide verktøy innenfor begge områdene. Livspraksis er nødvendig for å oppnå en langvarig, bærekraftig personlig utvikling.

Frustrasjon, utvikling og menneskemøter

Siden 2005 har jeg aktivt utforsket terapi og selvutvikling. Det som drev meg i begynnelsen var dyp frustrasjon. Samtidig hadde jeg et håp om at «det må finnes noe mer med livet enn dette». Det ledet meg til å oppsøke en rekke forskjellige sentre for menneskelig vekst, både i Norge og utlandet. Jeg fikk også bred personlig erfaring med å motta individuell oppfølging fra en rekke forskjellige coacher, terapeuter, behandlere og lærere.

Parallelt utforsket jeg autentiske menneskemøter. Jeg tok kontakt med fremmede, og gjennom en gryende autentisitet og ærlighet oppnådde jeg en type kontakt som jeg sjelden tidligere hadde opplevd. Jeg hadde også gjennombrudds-opplevelser knyttet til komposisjon av musikk, der jeg klarte å kanalisere energien i utfordrende indre landskap til å bli omformet til et levende, kraftfullt uttrykk.

Kraften kom gjennom

Når jeg ser tilbake på de forskjellige opplevelsene av indre og ytre åpning og blomstring, ser jeg at opplevelsene som framstod som meningsfulle stort sett hadde som fellesnevner at kraften min kom gjennom. Dette er tilfelle enten det skjedde i konteksten av en behandling eller metode, eller det skjedde i en mer uformell sosial eller kreativ kontekst. Jeg opplevde at kraften som kom gjennom hadde en vesentlig påvirkning på åndedrettet mitt. Da jeg var frustrert og lukket, var pusten stort sett grunn. Da kraften min kom gjennom, kom også pusten gjennom – jeg pustet dypere, friere og roligere.

Min opplevelse er at kraften kommer gjennom når jeg er i kontakt med mine indre ressurser og helheten i meg selv, og aktivt tar dette i bruk i livet. Med helhet mener jeg at kropp, følelser, tanker og sinn spiller på lag som et sammenhengende, integrert hele. Hvordan jeg puster ser for meg ut til å være en sanntids-indikator på i hvilken grad denne kontakten er til stede i et gitt øyeblikk.

To hovedelementer: Praksis og livsførsel

Jeg er opptatt av hvordan jeg tilnærmet permanent kan leve ut fra denne helheten. Jeg har kommet fram til at det har to hovedelementer: 

  1. Fysisk, energetisk og meditativ praksis:
    Dette inkluderer praksiser der pusten har en sentral rolle, men er ikke begrenset til å primært befatte seg med pusten. 
  2. Autentisk livsførsel:
    Dette innebærer at min autentiske personlighet, den jeg dypere sett er, blir synligere for meg selv og for omverdenen gjennom at jeg er sann i ord og handling. 

Jeg opplever at disse to områdene gjensidig beriker hverandre. Jeg har hatt perioder der jeg har hatt masse praksis, som er øvelser jeg gjør regelmessig for å trene opp evnen til tilstedeværelse, samt tilrettelegge for sunnhet og flyt i kropp, sinn, tanker, følelser og energi. Likevel har jeg ikke klart å komme meg gjennom emosjonelle og relasjonelle barrierer. Vanligvis har årsaken vært at jeg ikke har vært tilstrekkelig autentisk i min livsførsel – viktige deler av meg ble undertrykket og ikke tatt konstruktivt i bruk, særlig i form av valg rundt retning i livet, valg av aktiviteter og i dialog med andre mennesker. Jeg erfarte at praksis i seg selv ofte var tilstrekkelig til å skape dyp ro og tiltrekke meg mennesker og situasjoner som var i resonans med den jeg var. Samtidig var praksis alene altså ikke tilstrekkelig i perioder der vanskelig psykologisk materiale kom til overflaten.

Motsatt har jeg opplevd at det å være mer autentisk i livet, selv i perioder der jeg ikke hadde en praksis, kunne skape øyeblikk av dyp fred og ro. Samtidig var det vanskelig å opprettholde dette over tid uten en praksis som understøttet en jevn tilgang til dyp autentisitet. Jeg har også opplevd at når jeg har en solid, daglig praksis, så kan autentisk livsførsel bidra til en vesentlig fordypning og kontinuitet i fruktene av praksisen.

Den åpenheten, roen og vitaliteten jeg får tilgang til gjennom praksis kan fordypes og forlenges gjennom autentisk livsførsel, og motsatt. På et nivå er dette to sider av samme sak, men jeg har opplevd det som farlig å tro at et av elementene alene er tilstrekkelig. Begge deler er nødvendig for en bærekraftig indre og ytre utvikling i et menneskes liv. 

Styrketrening og seksuelle møter

Jeg har opplevd at pusten potensielt kan frigjøres gjennom fysisk aktivitet (særlig styrketrening) og gjennom dype, seksuelle møter. 

Styrketrening er et redskap som potensielt kan gi økt tilgang til viljen vår, skriver Andreas Aubert.

Samtidig opplever jeg ikke at disse to tingene i seg selv nødvendigvis forløser pusten. Det er mulig å ha sex ut fra en lukket tilstand, uten dyp kontakt med meg selv eller med partneren. Da vil det seksuelle møtet ofte være orientert rundt å kvitte seg med energi eller at energien i hovedsak er sentrert rundt kjønnsorganene, kontra å vekke, smelte og resirkulere energien. Ved sistnevnte vil man oppnå en dyp, helhetlig flyt av energi i kropp og sinn og i møtet mellom seg selv og partneren. Det er først ved en helhetlig energiflyt at pusten kan frigjøres. Man kan naturligvis bevisst bruke pusten på spesifikke måter for å støtte oppunder en slik frigjøring, men den mest bærekraftige og dype frigjøringen av pusten skjer tilsynelatende via andre mekanismer enn utelukkende gjennom pusten selv.

Tilsvarende opplever jeg at fysisk aktivitet kan brukes til å kvitte seg med energi, eller den kan brukes til å vekke, smelte og resirkulere energien. Jeg opplever at kondisjonstrening kan handle mye om å kvitte seg med energi og derav føle en lettelse, mens dyp styrketrening handler mer om å dirigere vilje og energi gjennom kroppen slik at den fylles med bevissthet, energi og viljestyrke. Man får omdirigert, sirkulert og bevisst tatt i bruk energien som ellers ville oppleves som en byrde man helst vil kvitte seg med. Som konsekvens av denne omdirigeringen kan pusten potensielt forløses på et dypt nivå.

Styrketrening er et redskap som potensielt kan gi økt tilgang til viljen vår. Særlig ser øvelsen markløft ut til å forløse pusten. Det er interessant, fordi det er en av de øvelsene som involverer flest deler av kroppen. Altså ser det ut til at det er en sammenheng mellom helhet og forløsning av pusten, akkurat som at pusten forløses når kraften kommer gjennom. Og at kraften kommer gjennom handler i sin essens om en tilstand av helhet.  

Pust alene er ikke nok

Jeg har praktisert en rekke pusteøvelser daglig over lengre perioder, blant annet:

1. Nadi Shodhana og andre øvelser fra yoga
Nadi Shodhana er en variant av vekselpust. I Nadi Shodhana puster man først inn gjennom venstre nesebor (ved å holde høyre tommel over høyre bor), tar en pause, puster ut gjennom høyre og inn gjennom høyre (ved å holde høyre langfinger over venstre bor), tar en pause, deretter ut og inn av venstre. Man fortsetter å veksle mellom å puste inn og ut av venstre og høyre nesebor på denne måten.

2. En variasjon av Wim Hof pust
Kombinasjonen av hyperventilasjon og pustehold er kjernepunktet i Wim Hofs metode. Jeg har opplevd at disse har hatt en fin «klargjørende» effekt på kropp og sinn, men at de alene har begrenset effekt. Dessuten vil effekten fort bli borte hvis jeg raskt «tilskitner» den indre romligheten jeg har oppnådd ved å leve ikke-autentisk.

Sirkulær pust

Pusteøvelsen jeg har opplevd som mest kraftfull, er den jeg for enkelhets skyld refererer til som sirkulær pust. Dette er den grunnleggende teknikken i metoder som eksempelvis Holotropic Breathwork og Rebirthing Breathwork. Dette er pust der man puster dypere og fortere enn vanlig, uten opphold mellom inn- og utpust. Jeg har i perioder gjort dette daglig, liggende på ryggen, ofte i 25–30 minutter av gangen.

Sirkulær pust kan utføres liggende. Foto: Khusen Rustamov, Pixabay

Denne praksisen var særlig nyttig for meg under noen vanskelige perioder av mine terapistudier i Canada. Fordi jeg har mange traumer fra skolesituasjoner i barndommen, ble dette materialet trigget under studiene og jeg kom inn i veldige dype emosjonelle og fysiske låsninger. Hvis jeg i disse periodene ikke praktiserte sirkelpust daglig, så jeg ingen vei ut av låsningen. Hver dag etter skolen la jeg meg ned på rommet mitt og pustet dypt.

Erfaringsmessig var det etter 25–30 minutter at jeg merket jeg kom gjennom blokkeringene. Så gjenoppstod blokkeringene neste dag på skolen og jeg måtte gjennom den samme prosessen på nytt. Etter hvert slapp taket gradvis.

Da jeg pustet på denne måten følte jeg meg ofte tung og døsig. Jeg tolket dette som ubevisst, undertrykt sinne, og at det å sovne var en måte å unnslippe de vanskelige følelsene på. Jeg hadde på en tidtaker som klinget hvert eneste minutt, for å forhindre at jeg sovnet. Opplevelsen min er at pustingen smeltet den blokkerte energien og gradvis bragte den i bevegelse, slik at den kunne sirkulere fritt i kropp og sinn og en tilstand av helhet ble gjenopprettet. Vi kan da si at kraften min igjen kunne komme gjennom.

Altså kan bevisst bruk av pust være en av flere måter å få til dette på, men vi trenger forskjellige verktøy til forskjellige situasjoner. Å opprettholde kontakten med helheten i oss selv er sammensatt.

Sann i ord og handling

Mine aller sterkeste opplevelser av at kraften min kom gjennom (og at pusten som konsekvens av det ble forløst) har skjedd gjennom å være sann i ord og handling. Det har blant annet skjedd gjennom å ta kontakt med fremmede og by på meg selv – selv om dette potensielt kunne resultere i en sårbar avvisning. Jeg opplevde at utfallet av handlingene ikke var det viktigste, det sentrale var at jeg våget å stå inne for den jeg var. Om andre aksepterte meg eller ikke, kunne det ikke dypest sett ta vekk den udiskutable realiteten av hvem jeg var. Dette motet førte til en fryktløshet og ro. Men det handlet ikke om å kvitte meg med frykt, snarere om å handle på tross av at det var noe frykt til stede. Da kunne frykten transformeres til vitalitet. Denne åpne, ikke-sensurerende holdningen gjorde at kraften kunne få komme gjennom. 

Jeg har også erfart at kreativitet som kommer fra dette stedet i meg, har en stor evne til å berøre. Ut fra disse åpningene skapte jeg musikk og sangtekster, som jeg senere fikk profesjonelt innspilt og utgitt. Min autentiske lidenskap var den røde tråden gjennom disse prosessene. Jeg tror at all kreativitet som kommer fra et sted av autentisk åpenhet vil virke tiltrekkende på mennesker som har den samme åpenheten latent i seg selv. De merker at her er det noe som skiller seg ut, selv om de kanskje ikke klarer å sette fingeren på hva det er.

Kreativt uttrykk kan ha en vesentlig positiv påvirkning på vår psykiske helse og energisirkulasjon. Dette vil igjen føre til friere og dypere pust. Gjennom musikk og andre uttrykksformer kan vi kanalisere energien i utfordrende indre landskap til et kraftfullt, vitalt uttrykk. Foto: Hitdelight/Shutterstock.com

Årsak og virkning

Et av de fundamentale spørsmålene som berøres i det jeg skriver her, handler om årsak og virkning: skapes denne åpenheten og kraftsirkulasjonen gjennom pusten, eller resulterer åpenheten og kraftsirkulasjonen i en forløst pust? Erfaringen min tilsier at begge deler påvirker hverandre gjensidig og at det i tillegg finnes mange andre elementer som må være til stede for å opprettholde en slik tilstand relativt kontinuerlig over tid. Det handler jo nettopp om helhet og er et komplekst puslespill der alle delene har en viktig plass i helheten, men der samtidig helheten er mer enn summen av delene. Delene påvirker helheten, og helheten påvirker delene.

Inspirasjon til livspraksis

Med denne artikkelen ønsker jeg å inspirere deg som leser til å ta opp en regelmessig fysisk, meditativ og energetisk praksis, og samtidig våge å utvide komfortsonen ved å være mer sann i ord og handling i ditt ytre liv. Det vil være øyeblikk der dette føles veldig skummelt, men de første stegene er ofte de verste. Mange vil raskt erkjenne «dette var ikke så vanskelig som jeg trodde» og føle øyeblikk av dyp kraft, fred og ro. Ved å ha en daglig praksis og å trene på å være mer autentisk, vil denne kraften og roen over tid kunne bli tilnærmet permanent tilgjengelig.

Hva vil det si å være sann i ord og handling?

Å være sann i ord og handling er sammensatt. Det betyr ikke uten forbehold å agere på hver eneste tanke, følelse og impuls som melder seg i ens indre. Det krever imidlertid en del erfaring å skjelne mellom hva som er reaktivt (styrt av fortidens sår og dysfunksjonelle mestringsstrategier) og hva som kommer fra ens autentiske personlighet. Derfor er det viktig å tillate seg selv å prøve og feile. Da vil vi gradvis få en dypere forståelse av oss selv.

Jo mer erfaring vi skaffer oss, jo lettere kan vi forstå og gjenkjenne de forskjellige formene for indre tendenser. Er det masse tankespinn til stede eller er det en følelse av energi i kroppen når vi får en impuls? I begynnelsen av en slik trening vil det ofte være vanskelig å skjelne mellom en autentisk impuls og tanker om at vi «bør» gjøre noe. Nesten uansett situasjon har vi antakelig mange motstridende tanker om hver eneste impuls vi har. Når vi får mer erfaring vil tanker og følelser roe seg litt og det blir lettere også å lytte til kroppens og psykens signaler.

Situasjoner der vi er usanne i ord og handling består vanligvis av en kombinasjon av følgende:
• Vi later som vi mener noe annet enn det vi faktisk mener eller går med på å gjøre ting vi ikke har lyst til for å bli akseptert.
• Vi velger «komfort» og «trygghet» fremfor å følge det som vekker livsgnisten i oss.
• Heller enn å gripe spennende muligheter, overanalyserer vi situasjonen og fanges i en indre dialog som tapper oss for energi, mot og handlingsevne.

Hvis du er abonnent, kan du lese mer om dette temaet på wordpress-961073-3354773.cloudwaysapps.com ved å søke opp følgende artikler:

Autentisitets-trening – et alternativ til psykolog

Å være mer autentisk handler om deg selv (autentisitetstrening del 2)

Slik tar du valg som skaper indre ro (autentisitetstrening del 10)

Autentisitetstrening – et alternativ til psykolog

Slik tar du valg som skaper indre ro