Resiliens er vår innlærte motstandsdyktighet:
Har du lurt på hvorfor det er vanskelig å takle negative kommentarer fra andre, og hvorfor du ofte blir lei deg når du opplever noe som er vanskelig? Kanskje har du sett andre rundt deg som tilsynelatende mestrer de samme påkjenningene på en mye bedre måte enn deg selv?
Mens noen får tårer i øynene av avvisning, kan andre la det prelle av som vann på gåsa. Da kan det nemlig handle om resiliens, som har sine røtter helt tilbake til barndommen. Selv om vi alle har vår ryggsekk og belastninger i livet, kan faktisk evnen til å tåle mostand styrkes – og slik gjør du det.
Resiliensbegrepet
På midten av 1950-tallet ble det forsket på mennesker som var utsatt for samme type belastninger. De viste seg å være store individuelle forskjeller i hvordan de taklet utfordringene. Ut fra dette ble begrepet resiliens kjent. Det økte forståelsen for hvordan mennesker takler ulike hendelser og hvilke faktorer som spiller inn i denne forståelsen.
Ordet resiliens stammer fra latin, som betyr «å springe tilbake». Begrepet kommer opprinnelig fra fysikk og matematikk. I fysikkens- og matematikkens verden handler resiliens om hvor mye belastning et materiale kan tåle inntil det går i stykker eller knuses.
Dersom vi bruker begrepet om mennesker, handler resiliens både om fleksibilitet og evnen til å tilpasse seg nye omstendigheter uten å la seg knekke. Resiliensbegrepet ble tatt i bruk i psykologifaget på 1960- og 70-tallet, og stammer fra klinisk psykologi og utviklingspsykopatologi, som forsket på forløp, stress og avvik. På slutten av 1990-tallet ble det økt fokus på at resiliens er mer enn personlige egenskaper og karakteristikker ved mennesket.
Motstandsdyktighet
Ordet resiliens kan oversettes til «motstandsdyktighet» på norsk, og handler enkelt sagt, om å kunne reise seg igjen etter tøffe opplevelser, å klare seg bra til tross for at man har hatt vanskelige erfaringer i barndommen. Det kan kanskje virke rart at mennesker som er utsatt for samme risiko kan reagere helt ulikt på en hendelse, men dette kan forklares med hvilken grad man har av resiliens.
Begrepet kan synes komplekst og litt usynlig, og det er flere faktorer som spiller inn i hvor stor grad man har av resiliens. Dette avhenger både av din egen personlighet, hvilke mennesker som er i din nærmeste omkrets, samt tidligere livshendelser på godt og vondt. På denne måten er ikke resiliens «noe man må gjøre» eller «noe man har», men mer i hvilken grad et menneske klarer å tilpasse seg.
En enklere måte å forklare resiliens på er, er å tenke på det som en prosess som går frem og tilbake der mennesket går fra å ha «normal» psykisk helse før man møter på et problem, som igjen fører til en forverring av den mentale helsen. Resiliens handler da om hvordan man klarer å møte denne utfordringen og gå relativt raskt tilbake til «normaltilstanden» igjen. Hva som bygger resiliens er universelt, og derfor viktig i møte med alle mennesker.
En tøff barndom
Dessverre har mange mennesker opplevd en vanskelig barndom som kan prege dem langt ut i voksen alder eller i verste fall resten av livet. Vold, overgrep, omsorgssvikt, tap av nære omsorgspersoner, ulykker, rus, sykdom, kriser, lite emosjonell støtte – ja listen kan være lang. Forhold som kan virke belastende og som påvirker utviklingen kan være genetisk betinget eller miljøbetinget, eller begge deler samtidig.
En dårlig barndom fører slett ikke alltid til problemer som voksen, for mens noen strever og har det vanskelig, så går det også bra med mange andre. Mange av de som har opplevd en tøff barndom, har ofte lært seg å håndtere kriser på egenhånd. Da har man også trent opp evnen til å tilpasse seg, men kanskje ikke fått hjelp med det som er sentralt for å trene opp resiliens, nemlig å få bekreftelse på sine egne følelser. Disse bekreftelsene må komme fra andre mennesker, som eksempelvis besteforeldre, venners foreldre, en nabo, en god lærer eller andre.
Du har kanskje hørt uttrykket «løvetannbarn»? Det er barna som har hatt en tøff oppvekst, men som har klart seg på tross av vonde hendelser. De fleste av disse barna har fått bekreftelse fra en eller flere voksne som var viktige i deres oppvekst, noen som har sett dem, tatt vare på dem, gitt oppmerksomhet, tid og omsorg, og ikke minst hatt troen på dem. Denne emosjonelle støtten førte til at barna bygde opp resiliens, som er med på å hjelpe dem videre i livet.
Viktige beskyttelsesfaktorer
Det er flere ting som er viktige beskyttelsesfaktorer og som kan være med på å ivareta deg. De viktigste faktorene er de som handler om relasjonelle forhold, nemlig familien og familiens ressurser, emosjonell tilknytning, nettverk og støttende forhold i nærmiljø. I tillegg er det vesentlig at man innehar individuelle trekk som medfødt robusthet, er positiv, har god selvfølelse, innehar sosiale evner, kan være kreativ, samt ha ulike givende interesser.
Resiliens handler ikke om hva som skjer i den akutte krisen når det stormer som verst, men i tiden etterpå når man skal takle og tilpasse seg situasjonen – da kommer resiliens inn. Gjennom å bygge opp utholdenhet og styrke kan man også få andre perspektiver til å kunne takle ting bedre etter hvert som dagene går sin gang. Ingen går gjennom livet som en dans på roser – flere ganger vil man møte motstand og måtte takle tøffe, akutte og kanskje uforutsette hendelser.
Mennesker med høy resiliens kan ha enklere for å skille mellom sak og person, og ha større evne til å forandre perspektiv. De kan ofte tenke: «dette vil også gå bra til slutt». Et menneske med lav resiliens kan sitte mer låst i det som er utfordrende og har vanskeligere for å slippe tankene og gå videre. Dersom man har hatt det tøft, men har klart å komme seg videre ved hjelp av noen andre på en hensiktsmessig måte, så har man også fått en høyere resiliens.
«Resiliens handler ikke om hva som skjer i den akutte krisen
når det stormer som verst, men i tiden etterpå når man skal
takle og tilpasse seg situasjonen.»
– Birgit Hauger –
Høy eller lav resiliens
Nedenfor er det listet opp noen spørsmål du kan reflektere over.
Et menneske med høy resiliens kan for eksempel tenke: «Æsj, livet er i en stor dump akkurat nå, men det fikser jeg. Jeg har tiltro til at det vil gå bedre etter hvert».
Et menneske med lav resiliens kan ha vanskeligheter med å se løsninger og kjører tankene rundt og rundt uten å komme ut av virvelvinden. Dersom du har fått flest negative svar på disse spørsmålene kan det være fint å kunne snakke med noen for å forsøke å endre på tankegangen og skape et mer positivt selvbilde og syn på livet.
- Hvordan forholder du deg til endringer?
- Hvordan ser du på og forholder deg til vanskelige situasjoner som oppstår? Ser du muligheter, farer eller kapitulerer du?
- Har du noen mål i livet ditt? Noe du vil realisere eller oppnå?
- Hvordan er ditt selvbilde? Ser du på deg selv på en negativ eller positiv måte – eller kanskje midt imellom? Heller det litt over mot den ene eller andre siden?
- Har du nære relasjoner, venner eller andre fortrolige i livet ditt? Har du tillit til andre mennesker?
Utvid horisonten. Det er utenfor komfortsonen at det skjer magiske ting! Husk at veien blir til mens man går. Foto: Aleksandra Suzi/Shutterstock.com
Slik kan du trene opp din resiliens
Vi kan enkelt si at resiliens handler om fem forskjellige ting: aksept, tilpasning, tiltro, evnen til å distansere seg, samt å sette realistiske og oppnåelige mål. Nedenfor kan du få noen tips til hvordan du kan trene opp din resiliens. Husk at alle disse tipsene trenger litt trening, men desto mer du øver, desto bedre blir du!
For en person som befinner seg i en vanskelig situasjon, er det første skrittet å akseptere situasjonen: «Ja, det er vanskelig akkurat nå!» Ta et skritt tilbake og se hvordan livet ser ut når det er som tøffest og spør deg selv: «Hvordan kan jeg ta vare på meg selv ut fra hvor jeg befinner meg akkurat her og nå? Hvordan kan jeg minne meg selv på å ha tiltro til at det blir bedre? Hva er det som også er bra akkurat nå på tross av alt som skjer?». Se om du klarer å se de små tingene som kan gi glede, de små glimtene. Vi trenger nemlig dem! Da kan man unngå at mørket tar helt over. Disse små lyspunktene er veldig viktige, så minn deg derfor på at det vil bli bedre etter hvert.
En måte å fremme resiliens kan være å trene på å se på hendelser som skjer i et litt mer positivt lys. Stopp opp og reflekter over hendelser som skjer og forsøk å se det fra andre vinkler. Spør deg selv: hva er det som egentlig skjer her? Kan jeg lære noe av dette? Hvordan kan det komme noe godt ut av det som skjer? Du kan ikke trene deg til flere hjerneceller, men du kan gjøre bindingene mellom de du har både sterkere og mer effektive. Da kan det være fint å snakke med andre for å få andre perspektiver. Iblant trenger vi hjelp fra andre – også profesjonelle – for å se ting i nytt lys.
Oppsøk og vær sammen med mennesker som gir energi og påfyll og som er gode å være sammen med. Sosial støtte er en viktig faktor som kan bidra til å fremme trygghet og opplevelse av tilhørighet. Å jobbe med å bygge et positivt og støttende sosialt nettverk kan ha stor innvirkning på resiliens. Vi mennesker eksisterer alltid i en kontekst med andre, med familie, partner, venner, kollegaer og andre vi møter i livet. Derfor er det viktig hvem vi faktisk omgås og hvordan vi blir påvirket av menneskene som er rundt oss.
Det kan være nyttig å legge fremtidsplaner som tvinger deg til å se fremover. Her kan det ligge mye styrke. Resiliens handler også om håp, og det handler om ikke å grave seg ned i det vonde som skjer.
En god venn kan iblant være til like mye hjelp som hjelpeapparatet. Gjennom en god og lyttende venn kan du både få refleksjon og opplevelse av støtte.
Sett mål som du klarer. Ved å ha rimelige forventninger og mål til deg selv, kan sjansene for å nå dem bli større. Dette vil gjøre noe med din opplevelse av å mestre – av å få til! «Yes, jeg klarte det!» Når et mål er nådd kan du få større tro på at du faktisk klarer fler, som igjen er med på å styrke deg selv.
Kjenn hvor dine grenser går, men forsøk også å utfordre deg litt. Det er utenfor komfortsonen at det skjer magiske ting! Gjennom å utfordre deg selv litt mer – selv om det kan være tøft – kan du kjenne både på utvikling og opplevelse av å mestre. Begynn med små steg. Husk at Roma ikke ble bygget på en dag!
Observer hva andre gjør! Hva gjør egentlig andre mennesker som tilsynelatende har høy resiliens? Dette handler også om hvordan man tolker andres atferd. Tenk over dette – de som håndterer kriser på en god måte og som evner å gå videre i livet. Kjenner du et slikt menneske, så spør da vel! Spør hvordan de tenker, og hva de føler når livet blir vanskelig. Hva ville de gjort hvis de var i din situasjon?
Begynn å skrive dagbok! Å få tankene ned på papir er en fin metode for å sortere tanker og følelser, men også en god måte å få bedre oversikt over dagene og innholdet i dagene og dine reaksjoner. Skriv hvordan dagen har utartet seg, hva som har skjedd – og kanskje legger du merke til at du hadde en vanskelig følelse som faktisk ble litt bedre ved at du for eksempel gikk deg en tur eller lyttet til fin musikk. Skriv det ned, og resiliens bygges opp fordi du minner deg selv om hva som også er positivt i livet og hverdagen.
En måte å minske motgangene på, er aktivt å prøve å forberede seg og tenke tanker som «det vil alltid oppstå kriser, de rammer oss alle noen ganger i livet.» Dersom man er mer bevisst på hva resiliens er, kan det hjelpe mye i vanskelige tider. Gjennom erfaringer og bevissthet kan du lettere bli klar over hvordan du håndterer disse erfaringene.
Oppsøk en profesjonell som du kan snakke med, eksempelvis en psykolog. Her kan du få hjelp til å sortere tanker og følelser og bli mer bevisst på dine reaksjons- og handlingsmønstre.
Å være bevisst på hva som gir deg positive følelser er en helt vesentlig investering for sterkere psykisk helse. Tankene sender oss ofte i feil retning dersom vi ikke er bevisste. Å kunne gjenkjenne egne «tankefeller» er en treningssak, men viktig for å kunne bygge motstandskraft.
Tenk over hva du sier til deg selv og hvordan du tenker om deg selv. Du kan alltid velge hva dette skal være. Dette kan igjen bidra til å forme dine følelser, som igjen kan endre dine tanker om deg selv i positiv retning. Forsøk å være deg selv i det du gjør, og vit at det er godt nok! Vær raus med deg selv og klapp deg på skulderen for at du gjør så godt du kan. Husk at veien blir til mens man går!
Referanser:
Bekkhus, M. (2014). Resiliens – hvorfor klarer noen barn seg på tross av risiko?
Borge, A.I.H. (2010). Resiliens, Risiko og sunn utvikling, 2.utg. Gyldendal forlag.
Clarke-Stewart, A., & Dunn, J. (Eds.). (2006). Family counts. Effects on Child and adolescent development. Cambridge: Cambridge university Press.
Collishaw, S., Pickles, A., Messer, J., Rutter, M., Shearer, C., & Maughan, B. (2007). Resilience to adult psychopathology following childhood maltreatment: Evidence from a community sample. Child Abuse and Neglect, 31,211-229.
Fonagy, P., Steele, M., Steele, H., Higgitt, A., & Target, M. (1994). The emanuel miller memorial lecture 1992: The Theory and practice of resilience. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 35, 231-257.
Hummelvoll, J. K. (2016). Helt – Ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse (7. utg). Gyldendal Norsk Forlag
Håkonsen, K. M. (2018). Psykologi og psykiske lidelser (5. utg.). Gyldendal Norsk Forlag
Kaasbøll, J., Melby, L., Lasemo, E. (2018) Resiliente og helsefremmende lokalsamfunn En kunnskapsoppsummering. SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 2018-05-04.
Lein, M. (2021) Resiliens – om å håndtere en påkjennning.
Rutter, M. (2006a). Genes and behavior. Nature-nurture interplay explained. Oxford, UK: Blackwell Publishing.
Rutter, M. (2006b). The promotion of resilience in the face of adversity. In Clarke-Stewart, A., & Dunn, J. (Eds.) Family counts. effects on child and adolescent development. Cambridge: Cambridge university Press.
Rutter, M. (2007). Resilience, competence and coping. Child Abuse and Neglect, 31, 205-209.
Relaterte saker:
Kunsten å gi det riktige svaret: Si ja når du har lyst og nei når det trengs!
