Praktisk etikk for healere

Det er viktig at healere forholder seg til etikk i forhold til klienten, oss selv og samfunnet. Hvis vi skal gjøre en god jobb, må klientene føle at det er trygt å bruke oss og at vi kan hjelpe dem. Hvis vi mister vår etiske adferd og får et dårlig rykte, vil klientene utebli. Vi vil se på noen viktige temaer innen det etiske både teoretisk og i praksis.

Mediumskap og healing i teori og praksis del 13

Som healere har vi ansvaret for det vi gjør og sier under en behandling. Det betyr at vi må være ekstremt forsiktige både med det vi sier og gjør. Vi er derfor nøye med hvordan vi ordlegger oss og må huske på at ikke alle kan faguttrykk innen healing. Klientene kan oppfatte det vi sier helt forskjellig basert på hvilken kunnskap de har fra før. Dette gjelder både generell kunnskap, kunnskap om sykdom og om healing og uttrykk som brukes innen det åndelige. Mange har også en annen forståelse av åndeverdenen enn det vi har.
Vi må ta hensyn til hva klienten er disponert for å høre. Det er ikke alltid at det vi sier forstås. Det har å gjøre med at mennesker i noen tilfeller blokkerer enkelte «ting» de ikke ønsker å høre enten bevisst eller ubevisst. Det betyr at vi må forsikre oss om at de har forstått det vi sier. En metode for å sikre dette er å stille kontrollspørsmål.

Tankens kraft

Etisk har en healer ansvaret for alt som gjøres og sies under en behandling. Siden healere vet at tankens kraft er viktig, bør dette utvides til at vi faktisk også bør ha ansvaret for det vi tenker og føler under en behandling. Det vi tenker kan komme til uttrykk i det ubevisste kroppsspråket og energien. Det er derfor viktig å hele tiden ha en positiv innstilling til klienten. Tenker eller føler vi noe negativt, kan dette påvirke healingen slik at den kanskje ikke fungerer i det hele tatt.

Vi skal se litt nærmere på begrepet tanke og energi. En del mødre (og fedre) får ofte en følelse av hva som skjer med barna. De kan vite om noe er galt. Eller du kan få en følelse av hvem som ringer uten å ha sett nummeret, som igjen bekrefter at dere allerede har en telepatisk kontakt.

Du kan også gjøre et eksperiment med dette. Sitter du på en trikk eller en buss kan du sende ut signaler hvor du ber en person om å snu seg. Er personene rimelig åpne kan du få til dette, noe som beviser at vi kan sende ut en tanke som kan oppfattes av andre. Etisk skal man ikke påvirke andre med sin energi, men å gjøre det én gang er en rimelig uskyldig handling som kan øke kunnskapen, som gjør at du senere kan gjøre mye godt ved å passe på din energi.

«Siden healere vet at tankens kraft er viktig,
bør dette utvides til at vi faktisk også bør ha ansvaret
for det vi tenker og føler under en behandling».
− André Kirsebom

Det er også tankene som starter healingen. Det er våre tanker og intensjon som åndene hører som får dem til å heale den som er hos oss. Tanker og følelser er like viktig som det vi sier og gjør. Vi kan derfor lage en regel for healere basert på denne kunnskapen. Den går slik: Som healere og medium må vi ta ansvar for det vi gjør, sier, tenker og føler.

Healing på forespørsel

En av de etiske grunnreglene er at man kun skal gi healing på forespørsel. Dette er viktig siden healing har fått status som behandling av myndighetene. I Norge har vi til og med et eget register der alternative behandlere kan bli medlem. Etisk skal man kun gi behandling på forespørsel, som er fastsatt i Lov om pasientrettigheter i §4-1 til §4-5.

Her står det at personen selv kan bestemme hva slags hjelp han eller hun vil motta. Lovteksten i paragraf 1 starter med å si at «helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke». Dette betyr at klienten må være klar over at han får behandling. Paragraf 4-2 omhandler krav til samtykkets form. Her står det at samtykke kan gis uttrykkelig eller stilltiende. Stilltiende samtykke anses å foreligge dersom det ut fra pasientens handlemåte og omstendighetene ellers er sannsynlig at hun eller han godtar helsehjelpen. For healere betyr det at om en klient kommer til et sted for healing, kan vi regne dette som et stilltiende samtykke siden de selv har valgt å komme.

For barn har foreldrene rett til å bestemme dette frem til barnet er 16 år, men allerede fra barnet er 12 år skal det få si sin mening avhengig av barnets modenhet. Ved alvorlige sykdommer må vi regne 18 år som aldersgrensen. Det kommer mange ganger spørsmål rundt dette. Derfor har vi satt opp noen spørsmål og svar nedenfor.

Kan man i enkelte tilfeller likevel gi healing, er et spørsmål som ofte kommer opp. Vi vil kunne anta at man kan gi førstehjelp til en person som ikke kan svare for seg selv hvis vedkommende er i koma eller sjokk. Her er det viktigst å gi førstehjelp først og så eventuelt healing. En del healere kan stoppe blod og kan være til god hjelp i kritiske situasjoner. Det anbefales at healere setter seg inn i førstehjelp og gjerne tar et kurs. Røde kors har ofte førstehjelpskurs.

Det er lov å be

Hva med healing til andre? Folk man kjenner, leser om i avisen, eller hvis noen spør om de kan heale sin syke mor uten at hun trenger å få vite om det? 

Her er svaret klart nei. En healer skal ikke gi behandling uten at klienten vet det. Det finnes én ting man kan gjøre, og det er å be. Det er lov å be for en person uten å spørre. Bønn er ikke healing. 

Foto: Lixell, Shutterstock.comDen som ber må da ikke linke seg til sin engel eller guide og be om healing, men kan som en vanlig person be til Gud om hjelp. Det kan også den som ber deg om hjelp gjøre selv. Bønn kan ha en positiv effekt. Det har vært mange undersøkelser rundt dette i USA. Resultatene er imidlertid delte. Noen viser effekt, mens andre ikke. Noen undersøkelser viser til og med at det har negativ effekt om bønnen gir en forventning som ikke kan oppfylles. En konklusjon kan derfor være at om personen er positiv til å bli bedt for, kan dette hjelpe, men det bør være opp til personen. Hvorvidt det hjelper for de som ikke vet om at man blir bedt for, er usikkert. Men det kan nok ikke skade dem.

Første kontakt med klienten

Den første kontakten man har, er som oftest via telefon når klienten bestiller time. Allerede her starter behovet for å tenke etikk. Det første spørsmålet er ofte om healing kan hjelpe. Det er viktig å være ærlig i din samtale og gi et reelt inntrykk av hva healing er, og hva du kan gjøre som healer. Det er viktig å ikke love noe siden dette ikke er lov. Det du kan si, er at du har erfaring med at healing kan hjelpe for mange problemstillinger. Som behandler ønsker vi at klienten er positivt innstilt til healingen. Har klienten tro på healingen, vil det hjelpe under behandlingen. Behandlingen blir bedre hvis den inneholder positive forventninger (placeboeffekt) ved siden av den rene healingkraften.

Healing kan i utgangspunktet hjelpe på alle typer sykdom. Det er ikke sykdommen som bestemmer om det virker, men den enkelte situasjonen. Det er energiene som healer og som bestemmer om de vil hjelpe og i hvilken grad det gjør det.

Min erfaring er at healing i de fleste tilfeller har en positiv effekt. Som oftest blir mine klienter bedre og noen blir bra. Samtidig kan vi som jobber med healing ikke love bedring. Det er heller ikke lov etter norsk lov. Vi kan heller ikke love lindring eller helbredelse av etiske årsaker. Vi kontrollerer ikke kraften og kan ikke love noe på vegne av våre guider.

Ved siden av spørsmålet om healing kan hjelpe, vil det være andre saker som bør tas opp på telefonen. Klienten skal på forhånd informeres om behandlingens karakter, tidsbruk og pris.

Når klienten kommer til deg

Det første du må gjøre når klienten kommer til deg, er å bryte isen. Litt småprat gjør at klienten slapper av. Det kan være hverdagslige ting eller litt om healing om det faller naturlig. Når du har gjort det, er det viktig at du lar klienten fylle ut klientkortet. Dette er noe som alle healere bør ha og som forsikringen krever at du skal føre. Etter at isen er brutt og klientkortet er fylt ut, er det greit å spørre om hva som bringer klienten til deg. Et enkelt åpent spørsmål kan være; hva kan jeg hjelpe deg med?

Et slikt spørsmål er så åpent at klienten kan komme inn på hva han vil, om det er fysiske, psykiske eller andre lidelser. Det kan godt hende at de bare trenger noen å prate med, og da er det synd om man kun har fokus på fysiske lidelser. Det kan hende at problemstillingen virker triviell, men som behandler må vi huske at det kanskje ikke ser slik ut fra klientens side. Klienten lever i en helt annen tilstand og verdensbilde enn det du gjør, og fra hans synspunkt vil mye fortone seg annerledes. Det er derfor viktig å lytte til klienten og ta det som han sier på alvor. Vi må ha respekt for de som søker hjelp. De har respekt for deg, og du må ha det for dem. Det kan godt hende at det har vært svært vanskelig for klienten å komme så langt som å søke hjelp, og da er det viktig at klienten føler seg ivaretatt.

Les også: Når healing er vanskelig eller ikke virker

Bruk av medisiner

Under samtalen kan det komme frem ting som kan reise etiske spørsmål. Et av disse er at klienten får behandling enten gjennom helsevesenet eller bruker andre alternative behandlinger. Det er viktig å opplyse klienten at healing ikke erstatter medisinsk behandling. I praksis betyr det at klienten må fortsette å gå til legen, ta sine medisiner og andre behandlinger. Healere får ofte spørsmål om medisiner. Vi er ikke leger og har ikke rett til å uttale oss om dette, og skal derfor vise til legen. Personen bør gå tilbake til legen og spørre om de skal trappe opp, ned eller bytte medisiner. Hvis personen sier at det ikke nytter og ikke er enig med legen, bør de gå til en annen lege for å sjekke der. Vi skal uansett ikke blande oss bort i dette feltet.

På lik linje med spørsmål om medisiner kan vi heller ikke blande oss bort i andre behandlingsformer vi ikke har utdannelse i. Har vi ikke utdannelse innen fysioterapi, ernæring eller akupunktur, skal vi ikke si noe om dette. Har vi flere utdannelser kan vi selvfølgelig uttale oss. Ernæring er ofte et viktig spørsmål innen det alternative. Det kan være en god idé å jobbe sammen med noen som kan dette. Det kan jo hende at noen også sendes tilbake til deg om du er flink til å samarbeide med andre.

Når det gjelder andre alternative behandlinger som akupunktur, soneterapi og lignende, kan den som søker hjelp gjerne ta flere typer behandlinger samtidig. Det er klientens valg som vi må respektere. Det kan være lurt at det ikke skjer samme dag slik at de opplever hva som hjelper. Vi skal respektere andre alternative behandlere og deres arbeid, og det er derfor riktig at klienten selv velger hva han eller hun ønsker å bruke for å bli bedre.

Samarbeid med lege

Det går også an å samarbeide med leger dersom klienten samtykker. Diagnoser er et annet etisk tema som er viktig under en klientsamtale. Healere stiller ikke diagnoser. Definisjonen på en diagnose er navnet på en sykdom. Eksempler på dette er sykdommer som MS, kreft og fibromyalgi. Det vi kan gjøre, er å forstå at klienten har en problemstilling i magen. Det er ofte at healere kan føle hvor en person har vondt, eller at våre spirituelle kollegaer forteller eller viser oss dette. Vi kan bruke ord som rygg, mage og hode, men bør være forsiktige med å gå for mye i detalj. Det kan fort bli til en diagnose. Det er greit å referere til magen, men kanskje ikke til for eksempel bukspyttkjertelen. Klienten kan fort tenke kreft i bukspyttkjertelen, og så har de på en måte fått en diagnose uten at du har sagt noe. Klienten får bare med seg om lag halvparten av det du sier. Resten hører de ikke eller endrer slik at det passer inn i deres verdensbilde. Da kan de få en helt annen forståelse enn det du gav uttrykk for.

Vis respekt for trossystem

Healere skal vise respekt for klientens trossystem. Som healer er det viktig å la folk få beholde sin tro. Tro kan være så dypt forankret i en person at hvis man sier noe som er på tvers av en persons tro, kan dette ødelegge forholdet til klienten. Vi må jobbe med og ikke mot klientens trossystem. Det er viktig å bruke klientens tro som basis for hva vi sier. Behandler du en kristen, kan du bruke ordet engel i stedet for healing-guider, som du kanskje vanligvis bruker. For oss er det bare to forskjellige ord på den samme energien. Vi kan endre våre metoder i forhold til klientens tro, noe som ofte er viktig for klienten. Det betyr ikke at vi skal tro på noe annet enn det vi gjør selv, men det er viktig å ta hensyn til dette når vi kommuniserer med klienten.

Hvordan skal vi klare dette hvis vi ikke vet hva klienten tror på? I de fleste tilfelle er ikke tro viktig, men hvis vi får inntrykk av at klienten er en troende, går det an å spørre. Husk at dette er en privatsak og derfor må vi være forsiktig på dette området. Et åpent spørsmål i denne sammenheng er; Har du en slags tro? Du må ikke svare, men om du vil jeg skal ta hensyn til det under healingen, så kan jeg gjøre det.

Spørsmålet blir åpent siden vi ikke spør om de er kristne eller noe annet. Et så åpent spørsmål gir klienten muligheten til å svare eller ikke, og de trenger ikke gå i dybden. Det kan komme tilfeller når klienten har problemstillinger de vil prate om som gjør at det kan være greit å vite dette. En slik problemstilling kan være forhold til egen sykdom, som av og til kan føles veldig urettferdig. Klienten kan si noe slik som: Jeg skjønner ikke at dette kunne hende meg, det føles urettferdig og som at Gud har forlatt meg. Skal du kunne svare på dette, er det greit å vite hva de mener med ordet Gud. Derfor er det greit for en healer å vite litt om religioner i tillegg til kunnskapen om healing. Av og til blir vi en veileder, og da er det godt å vite mer om klientens livsfilosofi. 

Et annet poeng er at når vi starter healingen, kan vi be om noe som har med hans eller hennes tro om hjelp. Er det for eksempel en muslim, kan vi be Allah om å hjelpe under healingen. Vi vet at all healingkraft opprinnelig kommer fra Gud, og hvilket navn vi bruker på Gud spiller ingen rolle. Men å bruke kjente navn og begrep kan bety mye for klienten.

 

Hvordan holde på klienten

Som oftest vil klienten sitte på en stol eller ligge på en benk. Hvilken metode du bruker, er avhengig av hva du liker og hvor på klienten du skal heale. Skal du heale på bena er det greit å ha en benk. Ellers spiller det ofte ikke så stor rolle om de sitter eller ligger. Det viktigste for deg er at du har en god arbeidsstilling.

Vi deler steder du kan holde i to kategorier. Den første er generell, den andre lokal. Et generelt sted er at du holder på et sted som er lett å komme til og som ikke har noe med selve sykdommen å gjøre. Du kan for eksempel holde på skuldrene om du skal heale knærne eller magen. Det spiller ikke noen rolle hvor du holder siden energien går dit den trengs. Det er tre generelle inngangspunkter som vi gjerne bruker.

1. Hvis du har klienten på benk eller står bak, er det fint å holde på skuldrene.
2. Hvis du sitter ved siden av klienten, kan du hvile hånden på stolryggen og holde på klientens ryggsøyle litt langt oppe.
3. Har klienten hodepine eller migrene, kan det være greit å holde på føttene.

Skal du holde på et lokalt felt, kan det være hvor som helst på kroppen. Skal du heale lokalt, må du holde deg unna det vi kaller bikinilinjen. Man skal ikke ta på sensitive steder eller for nær dem. Healingen vil gå der den behøves, så det er ikke behov for å ta på slike steder. Som sensitive steder menes bryster på kvinner og skrittet på begge kjønn. Det er viktig å tenke på at klienten plutselig kan røre på seg, så du ikke er for nær slike steder. Skal du holde over slike steder, må du være minst 50 cm over disse sensitive stedene for ikke å bekymre klienten.

Det er god skikk alltid å forklare klienten hva du er i ferd med å gjøre og spørre om det er greit. Skal du ta på et kne, sprø du: Nå vil jeg om et øyeblikk ta deg på kneet, er det greit? Skal du senere flytte hånden, sier du fra på nytt.

Vær klar over at det i noen samfunn ikke er akseptabelt å ta på en kvinne i det hele tatt. I England er det vanligvis ikke ok å holde en kvinne på magen. Der kan vi snakke om badedraktlinje fremfor bikinilinje.

Om artikkelforfatteren:

André Kirsebom er styreleder for Norsk Spiritualist Forening og Norsk Spiritualistisk T Trossamfunn. Han er sertifisert medium, healer og lærer fra England og har en MBA fra BI. André har utgitt tre lærebøker innen healing og mediumskap, samt en roman. Han jobber som medium, healer, husrenser og forfatter ved siden av å virke som spirituell prest. E-post: mail@aspirit.no 

Artikkelserie om healing og mediumskap

Artikkelen over er del 9 i Andre Kirseboms artikkelserie Mediumskap og healing i teori og praksis i magasinet Medium, og er også publisert i Medium utgave 3-2021. Her er linker til de andre artiklene i serien. 

Del 1: Hva er mediumskap og hva er klarsyn? Publisert i Medium nr. 1-2020.

Del 2: Er kraften medfødt eller lært? Om mediumistiske evner og healingevner er medfødt eller om de kan læres. Publisert i Medium nr. 2-2020.

Del 3: Slik starter du en mediumistisk kontakt. Publisert i Medium nr. 3-2020.

Del 4: Virker egentlig healing? Publisert i Medium nr. 4-2020.

Del 5: Slik kan du føle menneskers og åndenes energi. Publisert i Medium nr. 5-2020

Del 6: Hva er spirituell healing? Publisert i Medium nr. 6-2020

Del 7: Slik kan du lære å se åndene. Publisert i Medium nr. 1-2021

Del 8: Lær hvordan du starter en healing. Publisert i Medium nr. 2-2021

Del 9: Fordeler og ulemper ved å ta betaling for healing. Publisert i Medium nr. 3-2021.

Del 10: Slik kan du lære å høre åndene! Publisert i Medium nr. 4-21

Del 11: Slik kan du merke lukt og smak fra åndene. Publisert i Medium nr. 5-21

Del 12: Når healing er vanskelig eller ikke virkerPublisert i Medium nr. 6-21

Del 13: Praktisk etikk for healere. Publisert i Medium nr. 1-22

Del 14: Disse bevisene kan man få fra åndene. Publisert i Medium nr. 2-22

Del 15: Mediumskap: Slik finner du alderen ved hjelp av utseendet. Publisert i Medium nr. 3-22

Del 16: Healingguider er ånder som hjelper. Publisert i Medium nr. 4-22