Mange bruker ordet dialog og klistrer begrepet på ulike samtaler, uten å være tydelig på hva de konkret mener med dialog. Det blir ofte brukt for å signalisere demokrati, respekt og likeverd i fredsarbeid, konflikthåndtering og i anspente situasjoner. Men dialog som samtaleform kan brukes til mye mer enn dette, for eksempel i grupper der man søker nye, kreative ideer, tenkemåter og løsninger.
Dialogarbeid kan brukes til å bygge opp tillit og nærhet i grupper, terapisirkler, bedrifter og organisasjoner. Gjennom god dialog kan man få frem flere perspektiver i en sak før det skal tas avgjørelser. Dialoger kan også få tak i det usagte – kulturen som «sitter i veggene» og antagelser mange legger til grunn for sine meninger og vurderinger. I god dialogføring får man folk til å forholde seg til hverandre på en likeverdig måte, der intensjonen er å få økt forståelse for andre mennesker og deres synspunkter.
Dialogkurs
Flux forlag har jobbet med dialoger og dialogkurs hver vår og hver høst siden 2009, bortsett fra i to og et halvt år under covid-19 pandemien. De har arrangert bevissthetskonferanser og jobber med dialogkurs i fengsler, i skoler, for konfirmasjonsledere og for tiltaket «Back in the ring». Sistnevnte er et nasjonalt tilbud spesielt rettet mot rusavhengige, innsatte og andre som ønsker å gjøre et «comeback» i livet.
Dialogkursene i regi av Flux forlag er sirkelarbeid i grupper på opptil 12 personer, der man sitter i sirkel slik at alle ser hverandre. Et viktig mål med dialogarbeidet er å utvikle hvordan vi kommuniserer – både med oss selv og andre mennesker.
− Det handler mye om holdningsarbeid og en bevisstgjøring av at alt jeg gjør skaper noe. Derfor er det også utviklende både på et personlig og et relasjonelt plan, sier sjefredaktør i Flux forlag, Trine-Line Biong, som har drevet dialogkurs siden 2009.
Flux forlags forståelse av dialog er i stor grad inspirert av filosof og kvantefysiker David Bohm, som forstod dialog slik: «Dialog er en kollektiv observasjon av hvordan skjulte verdier og intensjoner kan styre oppførselen vår, og hvordan ubemerkede kulturelle ulikheter kan kollidere uten at vi skjønner hva som skjer.»
Hva er dialog?
Dialog er en samtale mellom to eller flere personer og hvor deltagerne følger visse retningslinjer. For å forstå hva dialog er, er det viktig å vite forskjellen på diskusjon, debatt og dialog.
«Å diskutere» betyr å undersøke og behandle et tema kritisk ved å se på det fra forskjellige synsvinkler. Grunnbetydningen av å diskutere er «rive i stykker». Under diskusjon holder man på sitt eget synspunkt og prøver å rive i stykker andres synspunkt som bryter med sitt eget.
Debatt er en form for ordskifte der flere enn to personer utveksler meninger og argumenter. Som i diskusjon er man også opptatt av å følge med på hva man kan «ta» de andre på, hva man kan slå ned på i andres argumenter for å så å forsvare egne meninger og egen posisjon.
Dialog handler i stedet om å skape en flyt av mening og søke en felles forståelse i meningsutveksling og ordskifte. Det er dette som er resultatet av en god dialog. Man trenger ikke nødvendigvis komme til en enighet, men man har fokus på å lytte aktivt og forstå hverandre uten å dømme og slå ned på andres synspunkter.
− I dialog er vi åpne for andres standpunkt og ideer, man er åpen for at ting kan endres. I debatt er man mer opptatt av å følge med på hva man kan ta den andre på. I dialog er det høy takhøyde og høy toleranse, sier Biong.
«Dialog kan betraktes som en fri meningsflyt
mellom mennesker i kommunikasjon, i betydningen en strøm som flyter mellom elvebredder.»
− David Bohm
Innsjekk og valg av tema
Underskrevne deltok på den første samlingen med dialogkurs i Flux forlag etter pandemien, 9. mars 2022. Hvert dialogmøte her begynner med en slags innsjekk i gruppen, for å legge til rette for trygghet og tillit i gruppen. Fasilitatoren kan for eksempel spørre om hver deltager etter tur kan si hva de heter og hvorfor de har kommet. Før dialogen starter, avklares forutsetningene og grunnlaget for å kunne ha en god dialog.
− Når vi har dialog, sitter vi i en sirkel der temaet for samtalen er et slags sentrum for sirkelen. Dette er som å kritte opp en bane hvor vi har noen spilleregler, sier Trine, som er fasilitator for dette dialogkurset.
Valg av tema kan enten være avtalt og definert på forhånd, eller man kan la gruppen finne det ut sammen ved å komme med forslag og bli enige om et aktuelt tema med et spørsmål som alle får anledning til å svare på etter tur.
Spilleregler i dialog
Retningslinjene som brukes i Flux dialogarbeid er helt klare, og legger grunnlaget for gode dialoger. Den første regelen er at alle deltakerne er likeverdige.
− Alle bidrag har lik verdi, uansett hvilken status, utdanning og penger den som uttaler seg har. Man gir plass til alt, uansett hvem som sier det, sier Biong.
Dialogen er en gruppesamtale med ett tema i midten. Det er altså ett sentrum, og ikke to sider som står mot hverandre.
− Det er alltid mer å hente fra en gruppe enn fra en toveis kommunikasjon med kun to parter. Samtalen foregår i sentrum av sirkelen, og det betyr at saken har ikke sider i forhold til hvor vi henvender oss og hvilken side vi støtter. Det er som å sitte rundt bålet og utveksle ideer, det er da det magiske kan skje. Det du og andre sier går i inn i midten – slik ansvarliggjøres alle som en gruppe, ikke som enkeltindivider. Det er en kollektiv prosess, der visdom vokser frem fra gruppen, forklarer Biong.
I dialog går man bort fra personorientering og egne følelser til saken som omtales. For at dette skal skje, må tillit bygges opp – og det kan ta tid. En annen forutsetning for god dialog er å forstå at vi alle sitter på en del av sannheten.
− Hvordan definerer vi sannhet? Hva jeg mener er sant, trenger ikke være sant for en annen. Ha rom for at andre vet mer enn deg, heller enn å ha bastante meninger og utsagn om hva som er sant og riktig. Det gir en trygghet å vite at du kun sitter på en del av sannheten, sier Biong.
I dialog er det fint å tro på at du vet noe som andre ikke vet, samtidig som du vet at det er mye du ikke vet svaret på.
Fokusert lytting
En viktig spilleregel i dialog er at det er like viktig å lytte som å snakke.
− Dette er kanskje det mest utfordrende punktet og en mangelvare i våre dager. Vi lever hektiske liv og mobilen er ofte i veien. Det handler om å være interessert og bli sett, som også handler om verdighet og at man er likeverdige personer, sier Biong.
Det er viktig at kun én person skal snakke om gangen, og alle lytter fokusert til hva denne personen sier.
− Hva er det å virkelig lytte, å tune seg inn på hva som blir sagt? Det merkes når den som lytter tenker mer på det neste han eller hun vil si enn å faktisk lytte, sier Biong.
I godt dialogarbeid lytter man på flere nivåer. Det å virkelig lytte til en annen krever fokusert oppmerksomhet utad og stillhet innad. Vi må lytte fra en nøytral posisjon, med vilje til å være åpen for alle perspektiver. Man lytter både til det som sies og det som ikke sies.
− Vi lytter uten å prøve å finne et svar, men bare ved å være til stede. Du lytter aktivt, slik at du kan spille noe tilbake ut ifra det som blir sagt. Man forsvinner ikke i det som blir sagt, sier Biong.
Med fokusert lytting gis hver person tid til å uttrykke seg i fred og ro uten å bli avbrutt. Stillheten mellom utsagn er viktig i dialoger. I stillheten ligger det gjerne mye informasjon og visdom, så det er viktig å gi dialogen god tid.
− Vi har en ørliten pustepause mellom hver person som taler. Det handler også om respekt for det som blir formidlet og den som formidler – man blir lyttet til, sier Biong.
Utsett vurderinger
Ferdigheter man øver på i dialogen er å lytte både til seg selv og andre, møte alle mennesker med respekt, utsette vurderinger og utforske antakelser. Synspunktene skal ikke dømmes, vurderes eller argumenteres imot. Derimot kan man bygge videre på det som er sagt, legge til nye perspektiver og gjerne uttrykke at man opplever å bli overrasket.
− Vi utsetter vurderinger for å kunne utforske et tema. Det er også en indre reise. Hvis jeg responderer på noe, er jeg fanget i egne reaksjoner og/eller vurderinger. Still spørsmål til dine egne vurderinger – hvor sanne er de? Vurder dine antagelser. Det er viktig å være nysgjerrig og stille spørsmål, sier Biong.
Skulle det bli for mye ild på bålet rundt et tema eller spørsmål i en gruppe, bør dette roes ned av dialoglederen. Det kan være en sak som vekker sterke følelser og motstridende meninger, som gjør at folk begynner å snakke i munnen på hverandre. Hvis sinne, irritasjon og åpenbare vurderinger av andre i gruppen tar overhånd, må lederen gå inn og fasilitere.
Autentisk deling
Når du deler dine refleksjoner i en dialog, skal du etterstrebe å være autentisk i ditt uttrykk. Det handler om å tørre å eie det du uttrykker. Følelser og utsagn som sies fra hjertet er tross alt det som får bålet til å brenne, noe som skaper engasjement og motiverer gruppen.
− Når hjertet hamrer som verst, er det viktig å si noe. Kroppen kan gi signaler som hjertebank, redsel og selvsensur. Det fordrer en viss grad av trygghet at man kan uttrykke seg. Man skal stole på at det du sier er godt nok. Dette handler om egenverdi og hvordan du håndterer din indre kritiker, sier Biong.
I dialogarbeid oppfordres alle deltagere sterkt til å uttrykke seg, uansett hvor vanskelig det kan være. I møtet med andre mennesker får vi utforske og utfordre oss selv, våre antagelser og vurderinger. La det som du har på hjertet komme, del det med sentrum av sirkelen og gi det rom og tid.
En kreativ prosess
Dialogarbeid gir rom for nye innspill og kan åpne opp for fruktbare kreative prosesser. I god dialogføring skapes det et trygt rom der det også er lov å si litt rare, underlige og merkelige ting. Et viktig utgangspunkt i Flux dialogarbeid er at ingenting som sies er feil.
− Lekenhet og undring kan være befriende. Det gir en åpenhet for andre perspektiver. Humor og latter er bra! smiler Trine-Line.
− Vi bryter også litt ned på «flinkis»-mentaliteten. Vi går bort fra de skarpe rammene for hva som er akseptert å si. Vi skal ikke være redde for å dumme oss ut. Dette handler om at vi dømmer mange og mye hele tiden. Noe ganger i en dialog kan det dukke opp ting som virker helt utenom temaet, og da kan det åpne seg opp for dialog på et helt annet plan, sier hun.
Respekt og åpne spørsmål
Anerkjennelse og respekt er viktige verdier i god dialogføring, så vel som gjensidig velvilje, åpenhet og nysgjerrighet. Respekt kommer fra ordet «respectare» som betyr «å se igjen» og ikke si opp eller stenge av. For eksempel, hvordan skal vi møte en rasist med åpenhet og respekt?
Slike åpne og undrende spørsmål om verdier og holdninger er et av mange eksempler på spørsmål som egner seg for dialogmøter. Andre eksempler er: Hva vil det si å vise respekt? Hva ønsker vi oss, samtidig som vi føler det er umulig å oppnå? Hva gjør vi som kan bidra til en forskjell i samfunnet? Hvordan kan vi hjelpe folk i krise på best mulig måte?
Evnen til å kommunisere med andre mennesker på åpen, respektfull og inkluderende måte er en av de viktigste egenskapene vi har. Nettopp dette øver man på i dialogarbeid.
Dialog er bra når vi ønsker å:
- Bygge tillit og nærhet i en gruppe.
- Få tak i det usagte, kulturen som sitter i veggene, antakelsene alle legger til grunn.
- Få opp flest mulig perspektiver på en sak før det skal tas en beslutning.
- Få opp flest mulig perspektiver på en sak – for undringens del.
- Få folk til å forholde seg til hverandre på en likeverdig måte, når vi ønsker økt forståelse for hverandre og hverandres synspunkter.
Kilder og anbefalt stoff om dialog:
- Dialog – en praktisk veileder (2012) av Lise Hannevig og Marjorie Parker, Flux forlag
- Å møte hverandre (2009) av Margareth J. Wheatley, Flux forlag
- Om Dialog: Veien til åpen kommunikasjon (2010) av David Bohm, Flux forlag
Les også:
Filosofisk førstehjelp : Slik kan du takle de du er uenig med!
