Husrens på Holmlia i Oslo
Det er en svak, men kald høstbris da vi setter oss i bilen. Vi kjører ikke langt før vi svinger av mot Holmlia i Oslo. Her er det tettbebygd med rekkehus tett i tett, og skogen skjuler seg rett bak rekkehuset vi skal besøke. Det har begynt å regne og husrenser og medium André Kirsebom og Rebecca Byers blir tatt godt imot av Siri, Roger og deres to barn Noah på 15 og Noel på 13 år. Den lille familien på fire har bodd her i 17 år. Det var Siri som tok kontakt med bladet Medium for å få svar på de uforklarlige hendelsene som har skjedd i huset de siste årene.
Vi setter oss ned i spisestuen. Fra vinduet kan man se rett inn i skogen. Rebecca legger merke til en mannlig energi allerede rett utenfor vinduet.
– Jeg merker noe der ute, sier Rebecca og peker mot vedskjulet som ligger nederst i hagen.
– Det har skjedd mye rart her, forklarer Siri, og tar den ene hunden opp på fanget. – Det er leker som starter av seg selv midt på natten, lys som blinker, spesielt i en lyslenke som jeg har her i stua, sier hun og peker på veggen der det nå henger en ny lyslenke. – Det var også en lekefigur, Woody fra Toystory som forsvant og senere plutselig dukket opp på skrivebordet til Noah. Det er alltid forstyrrelser, som at vi må bytte pærer i lyslenka og alle lyspærene på rommet til Noel. De måtte vi skifte hver 14. dag i en lang periode, sier hun.
Så mann i døra
Det er ikke bare Siri som kan fortelle om unike hendelser. Mannen Roger forteller også om urolighetene i huset.
– Da barna var små likte de ikke å sove på soverommet. Fram til Noah var 3 år hørte vi ofte at han hadde samtaler med «noen» inne på rommet sitt, mens han en annen gang så en mann i døra inn til soverommet vårt, forteller Roger.
– De kan bare være inne hos meg nå. Jeg var mer redd før, men nå gjør det ingenting. Jeg synes faktisk det bare er litt hyggelig med besøk jeg, sier Noah selvsikkert.
André lener seg bakover i stolen og forklarer at han ikke trenger å være redd. Åndeverden er ikke farlig selv om vi ofte kan få inntrykk av det gjennom tv og sosiale medier.
Roger er også oppgitt over at hundene plutselig er blitt redde for å være alene hjemme. Den eldste hyler hele tiden og paret vet snart ikke hva de skal gjøre. Det var ingen problem med dette før.
– Jeg har også mye vondt i ryggen, mer enn før, forteller Roger, mens han klapper den ene hunden.
– Kan det stemme at du også har en del hodepine, spør Rebecca og tar seg til hodet.
– Ja, det stemmer, sier Roger.
– Jeg har også det, sier Noel og titter spørrende på Rebecca.
– Ånder vil ikke påføre andre smerter eller hodepine, forklarer André. – Det trenger ikke å være ånder dere kjenner i huset, det kan være energiavtrykk. Dette er energi man kan kjenne etter at noen har lagt igjen sin energi. På samme måte som et fingeravtrykk på et glass, kan det være energiavtrykk i et hus. Når det er flere som bor i et hus, er det forskjellig energi og man vil da legge igjen energier. Hvis en person sitter mye i en stol, og denne personen ofte er syk, vil den neste som setter seg i stolen kanskje føle på noe av disse plagene, forklarer André.
Ting forsvinner
Siri forteller at ting forsvinner for så å dukke opp igjen. Det er spesielt én hendelse hun ikke klarer å glemme. Noel fant ikke hjelmen sin. Dette var en helg og de lette overalt, men den var ikke å finne. Mandag morgen skulle Siri gjøre klar en ny uke for barna, og hun la derfor frem klær på gulvet.
– Jeg var den første som var oppe den dagen og la frem klærne. Jeg tok en tur inn på kjøkkenet, og da jeg kom tilbake lå hjelmen pent oppå klærne, forteller Siri, og ser spørrende på André og Rebecca.
– Det er alltid en årsak til at det skjer ting i et hus. Får ikke åndene kontakt, vil de gjøre mer og mer drastiske ting for å få dere til å lytte. Som med fysiske ting som skjedde med hjelmen. De vil gi en beskjed til dere. Når de ikke frem, vil de gjøre fler og fler ting for å nå inn til dere. Det er akkurat som når noen banker på døra. Åpner du ikke, vil de banke hardere. Hva slags beskjed det handler om, kan vi komme tilbake til, forklarer André.
Kjenner etter avtrykk og energier
Rebecca reiser seg og sier husrenserne er klare for å ta en runde rundt i huset for å kjenne etter avtrykk og energier. De to små hundene følger etter. André kjenner at han blir veldig anspent i muskulaturen inne på kjøkkenet og tar seg på kjeven. Rebecca mener det er stress – som om hun får et trykk i hodet.
– Det kjennes ut som om det er et avtrykk på kjøkkenet, sier André bestemt.
På utsiden gjør vinden at trærne beveger på seg. Høsten er på vei og den lille hagen er pyntet med noen få blomster. Fra hagen går det en sti inn i den dype skogen. Rebecca mener det er forholdsvis rolig nede i stua og vil ta turen opp i 2. etasje. Her er det tre soverom og et bad. De går inn på rommet til Noel som ligger innerst i gangen. Her blir Rebecca svimmel og tar tak i et klatretau som henger fast i taket. I tillegg står det en boksesekk på gulvet.
– Jeg kjenner noe ubehag. Det kjennes som en mannlig energi. Dette treningsutstyret skulle ikke ha vært her. Det er den følelsen jeg får, sier André.
Rebecca nikker og blir stående litt igjen på rommet til Noel.
– Jeg føler en kald vind her oppe, akkurat som om noen gikk raskt forbi. Jeg føler det er mye som skjer på dette rommet. Det kan være både avtrykk og energier her, sier Rebecca.
Tvers over gangen er soverommet til Siri og Roger. Inne på soverommet er det en del avtrykk.
André kjenner stress i rommet og får vondt i hodet og i kjeven. Han kan også kjenne en ustøhet her inne.
– Jeg blir litt svimmel her også, sier Rebecca, og holder seg fast i senga.
– Det virker som det er avtrykk i store deler av huset, forklarer André.
Inne på rommet til Noah er det stabilt og rolig. Vi blir stående inne på rommet til Noah for å kjenne godt etter. Vi lukker øynene.
– Han har det godt her inne, sier Rebecca.
Fikk hjelp til oppussing
Det blåser ute, sola har kommet frem og skinner inn på det lille lyseblå rommet. Vi går ned igjen og den lille familien venter spent på hva vi har funnet.
– Merket dere noe, spør Siri spent.
– Ja, det gjorde vi. Både avtrykk og spesielt en energi på rommet til Noel. Noel smiler og ser forventningsfullt på oss.
– Jeg kjente en mann der oppe som har vært med dere og som er i familie. Det er en høy mann som er sterk og vil ha ting på stell, forklarer André.
Familien er stille. Til og med hundene hører nøye etter.
– Jeg får også følelsen av at dere har bodd her i rundt 16 år. Kan det stemme, spør André.
Roger bekrefter at de har bodd her i 17 år.
– Jeg får også følelsen av at dette stedet er gammelt. Under oppussingen fikk dere hjelp av åndeverden. Det er en mann som har vært med dere da dere flyttet inn, sier André og reiser seg opp og bøyer seg fremover. Han mente det var viktig at ting gikk riktig for seg, og forteller meg at han hjalp til med tegningene til huset. Han beskriver videre en mann som var skjev i kroppen og hadde problemer med gangen. Han hadde også problemer med å prate og artikulere seg på slutten av livet. André gestikulerer og beskriver mannen.
– Hvem av dere kan forstå en sånn mann, spør André.
– Jeg kan forstå en sånn mann, sier Siri stille. – Jeg synes det var litt vanskelig med planleggingen, men plutselig fikk vi det bare til. Han tegnet utformingen med etasjer på plattingen på fremsiden og var med å tegne flere ting tidligere. Både i leiligheten min og på arbeidsplassen jeg var med å starte opp.
Stefaren Kjell
– Jeg får inn at denne mannen er en generasjon eldre enn deg og jeg føler jeg har med meg en farsfigur selv om det ikke var din far. Kan du forstå det?
– Ja, det stemmer godt. Det høres ut som du har med deg min stefar Kjell, sier Siri med et smil. Hundene trasker rundt bena til André og vil være med de også.
– Han forteller at han har vært borte i rundt 12 år nå og at det er han som har holdt på med lekene som har slått seg av og på, forteller André, som setter seg på stolen og konsentrerer seg før han fortsetter.
– Det er hans måte å si at han er her for deg og dere som familie. Det er masse kjærlighet og han ønsker at dere skal ha det godt. Han brydde seg mye om barna da han levde, og det gjør han jo fortsatt, sier André.
Familien smiler. Det er god stemming i rommet og formiddag går mot ettermiddag. Han snakker om det å være leken og observant og ikke glemme barnet i seg, skyter Rebecca inn. Dette kjenner Siri veldig igjen og forstår at det kommer opp.
– Det var han som tullet med leketraktoren. Hjelmen hadde ikke så mye med selve sykkelen å gjøre, men at du hadde tatt på deg for mye, sier André, og ser bort på Siri.
– Ja, det stemmer. På den tiden skiftet jeg jobb og det var mye stress hjemme. Barna var mindre også.
– Stresset gjorde at du begynt å miste kontrollen og beskjeden med hjelmen var å få orden på sakene. Da blir det mindre stress og du får beskyttet deg selv, forklarer André.
Beskjeder fra åndeverden
Rebecca forklarer at åndeverden kommer gjennom med beskjeder på den måten. Det kan høres litt rart og tungvint ut, men hvis man ikke hører det, så finner de andre måter å gi beskjed på.
– Jeg kan føle at den ene hunden har hatt problemer med høyre rygg og hofte. Hun har noen smerter av og til. Det er derfor hun er så urolig når dere ikke er hjemme, sier André mens han stryker den eldste hunden i pelsen.
– Det stemmer. Det er veldig riktig, sier Siri og prøver å løfte opp hunden på fanget. Det blir stille i rommet. Rebecca reiser seg opp og forteller at hun har med seg en kvinnelig energi.
– Hun står ved siden av meg og er omtrent like høy som meg, rundt 170 cm. Hun er kanskje litt kraftig og var typen som smalt med dørene. Hun stod i det og likte ikke å gå til legen selv om hun hadde problemer med den ene hoften. Jeg føler jeg har med meg mormoren din, Roger. Hun elsket å være på kjøkkenet. Jeg ser storkjøkken. Det var mange mennesker som pleide å komme på besøk til henne. Hun får også problemer med halsen og lungene på slutten, og jeg kan også se at hun røyket veldig mye. Hun sier at hodepinen som du har kommer av at du savner jobben din.
Roger begynner å le.
– Dette stemmer med min mormor. Hun røkte veldig mye og laget ofte mat til mange siden hun jobbet på kjøkkenet på et sykehjem.
– Hun sier også at du er veldig flink til å støtte familien, men det er på tide å tenke mer på deg selv. Hun er opptatt av at du skal gjøre ting selv om du har vondt i ryggen. Hun ønsker også at du skal spille mer musikk, forteller Rebecca.
Vondt i kjeven
Rebecca titter bort på Roger.
– Kan det stemme at du har hatt vondt i kjeven?
– Ja det stemmer, jeg har spesielt mye vondt i kjeven når jeg står på kjøkkenet.
– Det kan være stress og at åndeverden prøver å fortelle at du må ta til deg tegnene du får. De prøver å snakke og veilede deg og familien, forklarer André.
Mormoren til Roger er ikke helt ferdig med besøket sitt.
– Kan du gå mindre i skogen når det er mørkt? Din mormor forteller at hun ikke liker at du går så mye ute når det er mørkt. Det er derfor du har mistet to hodelykter, sier André.
Familien begynner å le
– Er det hun som har tatt dem, spør Roger smilende.
– Ja. Hun ønsker ikke at du er så mye ute. Det er alltid en hensikt med hva de gjør. Åndeverden har en intelligens og de besøker oss stadig. De er ikke samme sted hele tiden, men drar forskjellige steder. Det er akkurat som i den fysiske verden. Når vi drar å besøk til venner så blir vi ikke der hele tiden, forklarer Rebecca.
Renser kjøkkenet for avtrykk
– Har dere noen spørsmål til de som er her, spør André familien.
– Kommer de alltid til å være her, undrer Noah.
– Ja. De kommer på besøk når du tenker på dem eller sier navnet deres. De vil komme og hjelpe, forklarer André, og legger til at det er viktig at de får renset kjøkkenet for avtrykk.
Rebecca nikker. Der inne er det en del avtrykk som kan være greit å få bort. Vi blir med familien inn på kjøkkenet.
– Dette kan dere også gjøre andre steder i huset hvis dere ønsker. Lukk øynene og tenk på det beste som har skjedd i livet. Hold på den tanken og la den spre seg utover energifeltet. Se for dere at dere utvider auraen så langt at den sprer seg over hele kjøkkenet.
Hele familien lukker øynene og hører godt etter hva André sier. Det er blitt stille og godt inne på kjøkkenet.
– Jeg kan kjenne på energien. Den blir på en måte lettere, sier Noah. Familien blir stående i ring i noen minutter. Hundene har lagt seg ned, men følger nøye med.
– Vi er laget av energi og det vi tenker, fyller rommet. Hvis dere føler dere tunge en dag, gjør denne øvelsen. Tenk at dere er som lyspærer som blir lysere og lysere utover i rommet. Bygg energien deres utover i huset, formidler André.
Hundene har lagt seg til å sove og det har stoppet å regne. Det er på tide å si farvel til den lille familien på Holmlia.
– Vi håper det blir roligere for dere fremover, sier Rebecca.
– Jeg kan merke en endring allerede, kommer det fra Siri fornøyd.
Vi vender snuta mot Oslo igjen, vel vitende om at både stefar og mormor passer på den lille familien. Til slutt en liten tilbakemelding fra Siri etter noen uker.
«Etter at dere var hos oss har hundene vært alene hjemme noen få ganger. Overvåkningskameraet viser at de går hvileløst rundt, men Lykke hyler ikke som hun gjorde. Det har derfor blitt litt bedre.»
