Ny bok høster stor internasjonal anerkjennelse
Terje G. Simonsen (58) fra Kristiansand er forfatter og idéhistoriker, oppvokst i Mandal og utdannet ved Universitetet i Oslo. Hans hovedfagsavhandling fra 1993 var en kulturhistorisk analyse av det antroposofiske tidsskriftet Janus. Terje har i hovedsak arbeidet med esoteriske tradisjoner, som hermetisme, okkultisme, kabbala og mystikk. I 2018 utga det italienske forlaget Pari Publishing en engelskspråklig utgave av Terjes bok, Våre skjulte evner – telepati, klarsyn og fremsyn, som året etter ble tildelt Parapsychological Association Book Award.
Nå er han aktuell med boken i en engelsk versjon som er mer omfattende. A Short History of (Nearly) Everything Paranormal (2020) har fått meget god omtale internasjonalt av flere av verdens mest anerkjente eksperter innen parapsykologi og bevissthetsforskning. Med sin sjarmerende sørlandske beskjedenhet, mener han det selvsagt alltids finnes en og annen som ikke er fornøyd.
– Men av ekspertene som har uttalt seg, er faktisk alle enige om at boken er meget bra. Har det noensinne før skjedd at en norsk bok om det paranormale og utvidet bevissthet har fått en slik hyggelig omtale internasjonalt? Jeg kjenner i så fall ikke til det, sier han på godt bevart sørlandsdialekt.
Terje håper og tror at mange av Mediums lesere, og da spesielt de som liker å gå litt i dybden, kan ha stor nytte og glede av å lese boken, både fordi den er meget god og morsom, og trolig vil sikkert en del også synes det er litt artig at forfatteren kommer fra Norge.
Magiske fenomener
Terje har helt siden barndommen vært fascinert av «magiske» fenomener som telepati, klarsyn, fremsyn og healing. Dette er en interesse som blant annet er basert på egne paranormale opplevelser i tillegg til historier fortalt av troverdige venner og familie.
Etter hvert førte denne fascinasjonen til omfattende streiftog innenfor forskjellige esoteriske og okkulte tradisjoner som kabbala, sufisme, hermetisme, antroposofi, transcendental meditasjon med mer, hvor slike fenomener ikke ses på som hjernespinn, men som en naturlig del av en utvidet bevissthet.
– Senere satte jeg meg også inn i vitenskapen som omhandler slike fenomener, altså parapsykologi. Resultatet er A Short History of (Nearly) Everything Paranormal, som er underholdende, fargerik og mangefasettert lesing som har fått hyggelig omtale blant annet av de store parapsykologene Dean Radin og Stanley Krippner, samt okkultisten og fantasy-forfatteren Herbie Brennan, som har vært på New York Times bestselgerliste. Jeg tror jeg tør våge å si at boken – rent objektivt sett – er verdt oppmerksomheten. Det er allment anerkjent blant folk innen dette feltet, som Jon Mannsåker, Vinjar Fønnebø og Terje Toftenes, at boken min er det viktigste norske bidrag til forståelsen av paranormale fenomener siden Harald Schjelderups berømte Det skjulte menneske fra 1962, sier Terje, og legger til at den har vunnet to priser i USA: Høythengende Parapsychological Book Award og Nautilus Silver Award. Sistnevnte pris er tidligere tildelt blant annet Dalai Lama.
Ønsker å utvide horisonten
Hensikten med boka er å gi en god, entusiastisk og underholdende presentasjon av den typen paranormale fenomener som gjerne kalles ESP og psi – et samlebegrep som omhandler paranormale opplevelser og hendelser som telepati, klarsyn, fremsyn, telekinese og healing med mer.
– Jeg håper å utvide horisonten både til helt vanlige mennesker med interesse for det ukjente, men også blant de som er mer skeptiske til slike fenomener. I tillegg ønsker jeg å balansere litt med tanke på dem som kanskje litt for lett «tror på alt», understreker han.
Boken finnes også på norsk i en litt mindre utgave, men denne er utsolgt fra forlaget. Den selges fortsatt hos enkelte bokhandlere, samt antikvariater og på Finn. Den engelske utgaven er på lett forståelig engelsk. I den engelske utgaven er det i tillegg til alle de gode historiene, også et meget bra stikkordregister, slik at boken egner seg som oppslagsverk hvis man vil slå opp på hva parapsykologien sier om telepati, hva de militære har brukt klarsyn til, eller lignende.
– Jeg har også intervjuet nærmere 100 profesjonelle klarsynte både i inn og utland. Det har blitt endel artige og personlige historier av både god og dårlig karakter, men uansett er det underholdende, sier Terje, som skriver om sin forskning og filosofi om det paranormale helt tilbake til antikken.
Han bemerker at selv om det finnes nesten 150 år med vitenskapelig forskning innen parapsykologi, er feltet fortsatt marginalisert innenfor akademia. Terje er heller ikke redd for å gi et lite «ballespark» i retning Andreas Wahl, fysiker og profesjonell formidler av naturvitenskap som til tider raljerte med det norske alternativmiljøet som programleder i Folkeopplysningen på NRK.
– Fysikeren Brian Josephson, som fikk Nobelprisen i 1973, er – i motsetning til fysikeren Andreas Wahl – helt overbevist om eksistensen av telepati og psykokinese, sier Terje.
Flyttet til Frankrike
Da Terje var ung, flyttet familien til Frankrike. Faren var biolog og fikk stipend for å studere hos den anerkjente franske biologen Remy Chauvin, som var professor ved universitetet i Strasbourg og etter hvert æresprofessor ved Sorbonne. Han studerte flokkadferd blant fugler og insekter, og regnes fortsatt som en stor autoritet på verdensbasis. Senere fant Terje ut at han ikke bare var en berømt biolog, men også kanskje Frankrikes første ordentlige parapsykolog, som blant annet studerte telepati blant dyr. Tanken var at flokkadferd kunne være en form for telepati.
Chauvin ble ansett som kontroversiell i enkelte kretser, blant annet på grunn av sine studier innen parapsykologi og sin kritikk av tradisjonell darwinisme. Chauvin mente blant annet at evolusjonen neppe bare er et uttrykk for tilfeldigheter i kombinasjon med naturlig seleksjon, men at naturen trolig har komplekse former og høyere bevissthetsnivåer.
Etter en stund meldte hjemlengselen seg for Terje, som i tillegg ble syk og heller ikke trivdes i det fuktige klimaet i kanalbyen Strasbourg. De flyttet til Mandal hvor han nå bor etter mange år i Oslo hvor han studerte idéhistorie ved UiO og jobbet i en årrekke.
I Oslo skrev han hovedoppgaven om det antroposofiske tidsskriftet Janus, hvor han kartla innføringen av antroposofien i norsk offentlighet. Antroposofi er en esoterisk filosofi grunnlagt av Rudolf Steiner (1861–1925) som er blitt omfavnet av en rekke kunstnere og kulturpersonligheter som Jens Bjørneboe, Olav Aukrust, Alf Larsen, André Bjerke, Kaj Skagen med flere. Hovedoppgaven ble senere til boken Janus – Et tidsskrift og en tid (2001).
– Min veileder var professor Jan-Erik Ebbestad Hansen som nå er pensjonist. Han er kanskje Norges største ekspert på det okkulte og esoteriske tradisjoner. Han har blant annet skrevet doktorgrad om den tyske mystikeren og filosofen Jacob Böhme (1575–1624). Ebbestad Hansen var veldig opptatt av at noen måtte skrive om Janus, og avhandling ble veldig godt mottatt. Selv Eivind Tjønneland, litteraturviter og professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen som er en beinhard skeptiker og kulturradikaler, mente avhandlingen var veldig bra og representerer noe av det beste som er gjort innen tidsskrifthistorikken i Norge, sier Terje, som i tillegg er utdannet innen gestaltterapi.
Han har i perioder jobbet innen psykiatri, barnehage, på museer, drevet med vakthold og catering. I dag jobber han som frilansskribent. Når det ikke er pandemier på gang, er han en ivrig kafegjenger, salsadanser, amatørpianist og kafesjakkspiller.
Veien til bokutgivelse
Drømmen var lenge å få utgitt en bok om parapsykologi som kunne favne bredt og være enkel å forstå. Men det ble en lang og krokete vei.
– Min mor gikk bort i 2009, og da sleit jeg både med depresjon og dårlig økonomi. Da tenkte jeg at nå må jeg ta tak i ting. Jeg henvendte meg til 10 norske forlag med forslag om å skrive en bok om paranormale fenomener. Siden Harald Scjelderups berømte bok Det skjulte menneske som var en både grundig og lettfattelig innføring i parapsykologiske fenomener har det, med unntak av de små bøkene til professor Georg Hygen, samt sjefspsykolog Paul Jan Brudals bok Uforklarlige opplevelser, egentlig ikke blitt skrevet noe særlig dyptgående om disse tingene på norsk, forklarer han.
Flere forlag synes det var en god idé, men de mente det ikke ville være lønnsomt nok. Til slutt ble Våre skjulte evner – telepati, klarsyn og fremsyn (2013) utgitt på Pax forlag som lenge hadde ventet på noen som kunne skrive om paranormale fenomener. Den ble blant annet omtalt i tidsskrift for den norske legeforening av professor Vinjar Fønnebø, som i perioden 2010 til 2020 var direktør for NAFKAM, Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Medisin. Han mente at hvis legene leste denne boka, var det nok flere som ville revurdere sitt syn på fenomener som telepati og klarsyn.
Intellektuelle berømtheter
Etter at boka ble trukket fra markedet på grunn av et eierskifte hos distributøren, mistet Terje en del av inntektsgrunnlaget. Da kom tanken om å utgi boka i utlandet. Valget falt på det lille engelsk forlaget Pari Publishing som holder til i Italia og som er grunnlagt av den ganske berømte kvantefysikeren og forfatteren David Peat (1938–2017). Peat samarbeidet og var god venn med David Bohm (1917–1992), en amerikanskfødt britisk fysiker og filosof som skrev en rekke bøker om kvantefysikkens tolkning, og i tillegg var veldig inspirert av indisk vedanta-filosofi.
Bohms oppfattelse er at verden må oppfattes som en helhet og ikke en samling separate deler. Hans tanker om den moderne fysikkens verdensbilde har siden 1950-tallet fått stor oppmerksomhet i deler av den vitenskapelige og intellektuelle verden, men er i liten grad omfavnet av «mainstream» fysikk, men hans holistiske oppfattelse har vært populære i New Age-bevegelsen. I tillegg til Bohm har Peat blant annet jobbet sammen med fjorårets nobelprisvinner i fysikk, Roger Penrose, som fikk prisen for sitt arbeid med sorte hull.
Den amerikanske psykologen og parapsykologen Stanley Krippner regnes som the grand old man i dagens parapsykologi. Han har vært formann i to avdelinger i den amerikanske psykologforeningen, er ekspert på hypnose og endrede bevissthetstilstander, og har forsket masse på drømmetelepati og reist rundt i hele verden og truffet så godt som alt som finnes av sjamaner – og i tillegg trolig forsøkt det meste av det som finnes av psykedeliske midler på sin vei mot opplysthet. Han mener det knappest finnes en bedre introduksjon til parapsykologiske fenomener enn Terjes bok og anbefaler den på det varmeste. Han har også brukt den i undervisningen på et universitet i California.
– Man kan vel si at min bok i all beskjedenhet kom inn i en engere krets av intellektuelle berømtheter. Peat ønsket som pensjonist å utgi litteratur som stemte med hans interesser. Han var jo opprinnelig kvantefysiker, men også veldig interessert i det spirituelle, og ikke minst var han opptatt av Carl Gustav Jung og synkronitet – meningsfulle sammenhenger – det vil si tilfeldigheter som kanskje ikke er tilfeldigheter, men som er organisert fra underbevisstheten. Derfor er Jung veldig viktig her, slår han fast.
Harry Potter-verdenen
Boka ble også godt mottatt hos en rekke kjente parapsykologer. Dean Radin, kanskje verdens mest berømte parapsykolog i dag, har skrevet at det finnes ingen bedre introduksjon til disse fenomenene enn boka til Terje.
– Det er jo veldig sterkt siden det kommer fra den største autoriteten på dette området, sier han.
Det han imidlertid ikke var fornøyd med, var salget. Pari Publishing er et veldig bra forlag, anerkjennelsen var der, men salget var ikke der. Forlaget var enig i at boken trengte en helt annen type lansering enn det de var i stand til.
Dermed ble det en ny runde med forlag, og han endte opp hos Watkins Publishing som er en stor og anerkjent utgiver av bøker innen spirituell utvikling. Det er samme forlaget som driver bokhandelen Watkins Book i London som det refereres til i Harry Potter-bøkene. Og dermed var Terje G. Simonsen fra Kristiansand på full fart inn i Harry Potter-verdenen.
Til tross for mye god omtale i en rekke norske og internasjonale medier, er det likevel vanskelig å nå frem i offentligheten. Derfor gir Terje nå en del intervjuer for å få blest om boka. Blant annet har han deltatt i to episoder av podcasten The Unexplained med den berømte BBC-journalisten Howard Hughes, som for det meste handler om astronomi, astrofysikk og paranormale fenomener. I tillegg er boka nettopp gitt ut på tsjekkisk, og han jobber aktivt med å få den ut på spansk, spesielt med tanke på å kunne nå Latin-Amerika. Innen det latinamerikanske miljøet er det en veldig sterk spirituell kultur med tradisjoner som for eksempel katolsk mystisisme, spiritisme, sjamanisme og magisk realisme. Her har han fått hjelp fra ingen ringere enn den chilenske forfatteren Isabel Allende, som slo gjennom i 1984 med boka Åndenes hus.
Lettere oppgitt
Nå håper han etter hvert at han kan tjene litt penger på boka som han har jobbet med i flere år.
– Jeg har fått noen stipend underveis, men nå må jeg sette fokus på det økonomiske. Jeg kan ikke leve av internasjonal anerkjennelse, sier en lettere oppgitt forfatter, som er litt skuffet over at han ikke fikk stipend av Norsk Parapsykologisk selskap. Etter at søknaden ble avslått, ble han oppringt av et æresmedlem i foreningen som gav ham et stipend av egen lomme, noe han selvsagt setter stor pris på.
– Du har på din vei kommet borti mange mennesker med ekstrem kompetanse innen relativt smale områder. I dagens samfunn hvor alt skal være så generalisert og enkelt, tenker du at vi går glipp av noe i all overflatiskheten?
– Absolutt! Jeg ser lite på tv og har bare på mobilen når det trengs. Jeg ønsker ikke å fylle livet mitt med meningstomt dill som det er så mye av. Jeg er veldig selektiv på hva jeg bruker oppmerksomheten min på. Jeg bruker tid på å lytte til mitt indre kompass og intuisjonen og å finne min egen individuelle veiledning innenfra. Det er nettopp det som er noe av hovedbudskapet i boka, i tillegg til å være spekket med informasjon, sier han.
Paranormalt bedehusmiljø
Terjes interesse for det paranormale startet som sagt tidlig, og selv opplevde han flere slike ting som ung. Som da han han gikk på gymnaset og ofte kunne avslutte setningen til andre han snakket med.
Han tenkte med forbauselse på hvordan kan det være seg at han kan vite hva andre kom til å si? En eldre kar han kjente hadde en klassekamerat som kunne beskrive steder de skulle til selv om han aldri hadde vært der; detaljert forklarte han at der og der ligger det et vann eller en kirke. Og selv kunne denne eldre karen av og til beskrive nøyaktig hvor familiemedlemmer befant seg, selv om han ikke hadde informasjon om hvor de var; han «så» for sitt indre blikk at akkurat nå var de ved et bestemt veikryss og plutselig snudde bilen i en uventet retning, for eksempel. Senere viste dette seg å stemme.
På bedehuset i Mandal hendte det jo også at folk fortalte om ting av uforklarlig art. En venninne av ham ville gjerne til USA og hadde bedt Gud om penger til billetten. Plutselig fikk hun en sjekk i posten på 5000 kroner som var nok til reisen på den tiden. Det var et familiemedlem som bodde et annet sted som hadde fått en følelse av at hun trengte penger og sendte henne dette. I tillegg var det også en del som ble helbredet på møter i forskjellige menigheter.
Disse hendelsene ble jo satt i en religiøs kontekst, men så slo det Terje etter saken med Hans Bratterud, tidligere pastor i den karismatiske menigheten Oslo Fullevangeliske Kirke som ga sine barn juling, at det kunne være en annen forklaring enn at Gud fikset saken. Bratterud hadde bedt om å få et par nye sko siden han skulle på fest, og så fikk han et par nye fine sko. Terje hadde flere venner som bodde i Afrika på den tiden, men de ba om mye viktigere ting, som regn for at avlingen skulle klare seg og dyrene overleve, men så fikk de ikke dette. Bratterud fikk nye sko, mens de fattige i Afrika ikke fikk regn selv om de bad til Gud de også?
Rar prioriteringsliste
– Jeg mente det var en rar prioriteringsliste denne guden har, ikke sant? Men så tenkte jeg litt mer psykologisk på det. I Jakobs brev står det at en troende manns bønn har stor kraft. Da gikk det opp for meg at det som faktisk her ser ut til å sies, er ikke at Gud har stor kraft – noe som er helt et annet spørsmål – men at selve bønnen har stor kraft. Og da er vi plutselig på vei inn i parapsykologi og overnaturlige ting. Når Bratterud har bedt om å få nye sko og faktisk får dem på underlig vis, kan det rett og slett være en type magi han har opplevd. Han har sendt ut et budskap på «det telepatiske internettet» at han trenger nye sko, og så er det kanskje noen i menigheten som er på samme bølgelengde som får inn dette og sender ham et par sko. Det var da jeg tenkte at fenomenene er reelle, men forklaringsmodellen er feil! Eller i alle fall begrenset. At alle disse fenomenene som skjedde i forskjellige menigheter måtte settes på kontoen til Gud, det måtte jeg forkaste. Troen på Gud er noe helt annet og har ikke noe med slike fenomener å gjøre. Spørsmålet er hvem skal ha «æren» for miraklene som skjer, sier han.
Det finnes for eksempel klarsynte og healere som ikke har noen spesiell gudstro. Da virker det mest nærliggende å søke forklaringsmodellen for fenomenene de forårsaker i parapsykologi fremfor i eller annen en bestemt religion.
Emosjonelle kunstnere
Blant annet viser det seg at kunstnere opplever flere paranormale ting enn vanlige folk. Kunstnere er ofte mer emosjonelle og mottakelige for irrasjonelle ting enn andre. I et forsøk utført av parapsykologer ved The Juilliard School, en berømt privatskole for utøvende kunst i New York som underviser i musikk, dans og drama, scoret elevene veldig høyt på parapsykologiske tester. Det viser seg at de har veldig gode evner innen telepati og klarsynthet i forhold til gjennomsnittet av befolkningen.
I en avisartikkel for mange år siden, ble en del klarsynte testet. Journalisten som testet dem, var ikke imponert og mente det var mye svada. Men det var én som imponerte ham. Vedkommende hadde beskrevet en reise, men at denne reisen kom til å skje i motsatt retning mellom de to byene han skulle besøke. Dessuten kom det til å bli med en prest på reisen. Alt dette viste seg senere å stemme. Det kom en prest som ble med, og reisen ble motsatt siden det ble rot med bestillingen.
Denne personen tenkte Terje han måtte snakke med. Da han skulle på en date, ringte han vedkommende og spurte om hvordan daten kom til å gå. Den klarsynte fortalte da at dette kom til å bli riktig hyggelig. Men den klarsynte sa deretter følgende. «Og så kan jeg fortelle deg at denne dama er 164 cm høy». Det er jo veldig spesifikt.
– Jeg gikk på date og vi hadde det hyggelig slik som hen hadde forutsagt. Men jeg kunne jo ikke dy meg, så i løpet av kvelden spurte jeg hvor høy hun var. Svaret? 164 cm! Da tenkte jeg at steike heller, dette er jo reelt!
Ikke ufeilbare
Gjennomsnitthøyden blant norske kvinner ligger rundt 167-168 cm, så det var jo ikke bare et gjennomsnittstall han hadde fått servert. Neste dag ringte han igjen, og den klarsynte forklarte at ved spørsmål, kommer det masse informasjon strømmende som er mer eller mindre godt sortert – i dette tilfellet kom av en eller annen grunn den eksakte høyden på damen. Terje tenkte at dette er jo omtrent som å søke på internett. På den tiden var han nokså fersk innen feltet og ville prøve å forstå disse tingene. Han spurte den klarsynte om hen kunne lese tankene hans. «Ja, hvis du er god til å kanalisere, så kan jeg gjøre det», sa hen.
– Men da prøver vi, sa jeg; nå skal jeg se for meg huset mitt, og så skal du fortelle meg hva du ser. Jeg visualiserte deretter mentalt huset mitt i Mandal; det er et hvitt hus med en stor blå dør i midten. Det ble stille et par sekunder, så sa hen: «Jeg ser noe hvitt … Og så ser jeg noe blått!» Begge fargene ble altså korrekt oppfattet. Hvitt kan ganske mange assosiere til om de hører dialekten min og tenker på Sørlandet, men den tradisjonelle mandalsdøren er grønn, og en blå dør er faktisk meget sjeldent i Mandal. Så dette, i kombinasjon med den korrekte angitte høyden på 1,64, imponerte meg skikkelig. Imidlertid har jeg også opplevd at denne klarsynte ved senere anledninger har bommet stygt. Så det er viktig å huske at alle mennesker er feilbarlige, og klarsynte er absolutt ikke noe unntak, avslutter han.
I neste utgave av Medium kan du lese mer om Terje G. Simonsens konsept om «det mentale internett» og hvordan bevisstheten vår virker. Her forteller han om kvantefysikkens redefinering av vår forståelse av tid og rom som gjør det mulig å formulere en tanke om bevissthet som et kollektivt informasjonsfelt.
For mer informasjon:
Facebook
Amazon
Forfatterskap
Janus – et tidsskrift og en tid. Solum forlag 2001. Basert på hovedfagsoppgaven
«I begynnelsen er forholdet». Innledende essay til Martin Bubers Jeg og Du. Bokklubbens Kulturbibliotek 2003
«Enok – den glemte profet». Innledende essay til Enoks bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter 2004.
Våre skjulte evner – telepati, klarsyn og fremsyn. Pax forlag 2013
Engelskspråklig utgave i Italia: Our Secret Powers – A Short History of (Nearly) Everything Paranormal. Pari publishing, 2018. ISBN 9788895604336. Ny utgave i England og USA: Watkins Publishing, 2020. ISBN 978-1786783578
Kilde: Wikipedia
Her kan du kjøpe boken
Boken A Short History of (Nearly) Everything Paranormal har fått meget god omtale internasjonalt av flere av verdens største eksperter innen parapsykologi og bevissthetsforsking. Boken selges også gjennom Den norske Bokklubben, så de som måtte være interessert i å kjøpe den slipper å bruke utenlandske netthandlere.
Selges også på Platekompaniet
