Det var Hege Kjønstad som tok kontakt med bladet Medium. Husrenserne og medium André Kirsebom og Rebecca Byers tar saken for å løse mysteriet hjemme hos den lille familien. Som husrensere er vi spesielt glade for slike henvendelser. Barn og unge er de viktigste å lære opp om åndenes verden og kommunikasjon. Det er de som mest av alt trenger å få ro og trygghet rundt seg.
Hege Kjønstad og tvillingene Hanne og Gry møter oss på den isbelagte parkeringsplassen utenfor hjemmet deres på Maura. Solen skinner på oss, det er mars og våren er rett rundt hjørnet.
– Det er greit å ha en butikk i nærheten, sier Hege, og løfter med seg en pose inn i gangen.
Vi beveger oss inn i en relativt ny boligblokk i Maura, som ligger en times kjøretid fra Oslo og er et tettsted i Nannestad kommune med ca. 4500 innbyggere. Tvillingene på 13 år følger rett etter. Vi kommer inn i en helt nyinnflyttet leilighet. Det står fortsatt noen esker her og der i gangen.
– Mine foreldre bodde her tidligere, men de gikk bort i fjor, sier Hege, og løfter den ene posen opp på kjøkkenbenken. Leiligheten er moderne med mye lys som kommer inn. Når du ser ut av vinduet kan du skimte skogen i det fjerne. Det står en stor brun reol i stua med mange glass og en vase fra foreldrene til Hege.
– Det er mange minner her. Det skal bli godt å få ryddet og gjøre det til vårt eget, forklarer Hege, og legger til at de alle sliter med søvnen. Tvillingene nikker bekreftende.
– Gry og Hanne klarer ikke alltid å sove her. Vi må av og til sove i den gamle leiligheten. Vi er alle tre veldig åpne spirituelt, men vi synes det er vanskelig å håndtere dette på riktig måte, forklarer Hege.
Energier fra åndeverden
– Hvorfor kontaktet du bladet Medium? spør André.
– Utenom det med søvnen, er det energier fra åndeverden som følger med oss. Vi har arvet denne leiligheten, men det føles ut som at mine foreldre fortsatt bor her, og vi ønsker en bekreftelse på om dette stemmer eller ikke, sier Hege.
Et sted hvor det har bodd mennesker, kan det være noe som heter energiavtrykk. Det er det samme som om noen tar på et glass og etterlater seg fingeravtrykk. Det samme skjer i hus eller leilighet der det har bodd mennesker før. Mennesker er alle laget av energi og kan sette igjen energier i både ting og mennesker.
– Det kan også være ånder som går igjen, men det skal vi se nærmere på, forklarer Rebecca.
åpne spirituelt, men vi synes det er vanskelig å håndtere dette på riktig måte, forklarer Hege.
Vi begynner å bevege oss rundt i leiligheten. Familien følger spent med i bakgrunnen.
– Jeg kan kjenne avtrykk her inne, sier Rebecca, mens hun står inne i tv-stua som tidligere ble brukt som kontor av Heges far. Rebecca kjenner seg svimmel, som hun ofte gjør når det er energiavtrykk som ligger igjen. André sier seg enig i at det er avtrykk her inne. Det er forholdsvis rolig i den lyse leiligheten. Vi beveger oss innover mot soverommet, nederst i gangen. André tar seg til hjertet og sier han får smerter i brystet. Han spør Hege om hun kan skjønne at faren hadde lunge- og hjerteproblemer.
– Ja, det stemmer. Han var veldig plaget på slutten av livet, sier Hege og tørker bort en tåre.
Vi blir stående på soverommet. Det er stille, sola skinner gjennom vinduet. Den gamle sengen til foreldrene står her fortsatt. André forklarer at det er energiavtrykk i sengen, og at han derfor kan kjenne smertene til faren. Energien er litt tung, men det er mest avtrykk. Rebecca forklarer at det Hege kjenner på om natten, kan være energiavtrykk fra faren og moren som var syke, og da kan det bli vanskelig å sove. Men dette kan renses. Gry og Hanne sitter tålmodig og venter på oss. De har tatt frem litt kjeks og brus.
Litt skummelt
Hege synes er vanskelig når energiene er så nære. Hun kan kjenne det på hele kroppen.
– Vi kan se dem, og det synes vi er litt skummelt, sier Hanne, og titter bekreftende bort på tvillingsøsteren.
Rebecca forklarer at er en grunn for at de kommer. Avtrykkene kan også gjøre at det virker som de er i live, men det er de ikke. Det er litt som at du ser tilbake i tid og den samme hendelsen skjer om og om igjen. Ser du den samme hendelsen eller at skikkelsen gjør det samme hele tiden, er det gjerne et avtrykk.
– Det er definitivt en dame som jeg har med meg, sier Rebecca og stiller seg opp ved kjøkkenet. – Jeg hører en del musikk. Det må ha vært en radio som var på her ofte. Da denne damen var yngre, var hun livlig og sosial. Jeg ser henne på min høyde, ca. 170 høy, og hun hadde brunt hår da hun var yngre. Kan du skjønne noe av dette, Hege?
Hege nikker bekreftende.
– Jeg føler jeg må stå litt rett som et skolelys, sier Rebecca med et smil.
– Ja, hun var en ordentlig dame, forklarer Hege.
– Jeg ser også at denne damen jobbet på kontor og hadde orden i papirene. Hun hadde system. Hun jobbet i et selskap. Kan du forstå noe av dette? spør Rebecca og titter bort på Hege og tvillingene.
– Ja, det stemmer, kommer det fra Hege.
– Jeg tror jeg skjønner hvem dette kan være, sier Hanne.
Moren til Hege
Rebecca blir dratt mot kjøkkenbenken og sier det var denne damen som lagde mat i huset. Hun føler hun har med seg moren til Hege. Hun vil takke for støtten og er enormt takknemlighet for det de gjorde den siste tiden. Hege og tvillingene tørker noen tårer.
– Det er godt å høre. Vi var mye sammen med henne den siste tiden og gjorde alt vi kunne for at hun skulle ha det bra, forklarer Hege.
– Jeg får også inn at hun kom fra landet og hadde en far som jobbet mye. Hun snakker om at dere må stole på at det er hun som er på besøk. Dere er så åpne og spirituelle at dere ikke må tvile. Jeg kan høre en salme, det er «nærmere deg min Gud», forteller Rebecca.
Det blir helt stille i stua. Hege forteller at hun får frysninger.
– Ja, hun pleide å høre på den, sier Hege og ser bort på barna sine.
– Det er mye kjærlighet og omsorg for dere. Hun ønsker å være med dere. Jeg får også inn at hun holder dere rundt håndleddet, som om hun geleider dere rundt, forklarer Rebecca.
André har litt å tilføye og reiser seg opp fra stolen. Han ser at hun står med mat, spesielt vafler og pannekaker. Hun likte å lage mat til alle.
– Det var litt sånn «gå bort og sett dere» så skal jeg lage mat, forteller André.
Tvillingene smiler. De kjenner seg igjen.
– Hun skulle alltid varte opp for oss, sier Hege og ser bekreftende på Gry og Hanne.
– Det er noe med syltetøyet til vaflene, hun lagde sitt eget syltetøy. Kan du forstå dette Hege, spør André.
– Ja, det stemmer, sier jentene.
Viktig å finne sin vei i livet
Mormoren deres forteller at det er viktig at dere finner deres egen vei i livet. Hun snakker til Gry og Hanne. Hun forteller også at hun ønsker å vise at hun er her, selv om hun har gått over på den andre siden. Hun kommer med en rolig energi, og dere må ikke være redde. Det er bare kjærlighet. Hun ønsker at dere skal le og ha det gøy selv om hun er på den andre siden. Hun følger med på dere. Hun forteller også at hun ser hva dere liker å gjøre på skolen og hvordan dere har det. Mormor sier også at det er lov til å spørre om hjelp når dere står fast på skolen.
– Dere kalte henne for mommo? spør André.
– Ja, det stemmer, sier jentene, og begynner å le av det hele.
Det er lettere for jentene å snakke nå som de vet at mommo er her for å passe på.
– Mommo forteller meg også at når dere får ryddet opp her, så blir det lettere for dere. Når det er ryddig rundt dere, blir det også ryddigere i hodet, sier André.
– Ja, vi jobber med saken, men jeg skjønner godt at hun kommer og sier akkurat det, sier Hege, og begynner å le.
– Man kan alltid få hjelp fra åndeverden. Hun ser på seg selv som læreren deres som dere skal ha gjennom livet. Stol på at hun er der. Hun pleide å kysse dere og tok tak i dere på kinnet. Kan dere forstå dette, spør Rebecca
– Ja, hun pleide alltid å gjøre det. Vi kan kjenne det fortsatt noen ganger.
– Hun sier hun ønsker å gi dere en natta-klem. Det er derfor dere kjenner så sterk energi på nattestid. Be om at hun skal ta et steg tilbake slik at dere får sove. Husk at alt dette er kun kjærlighet til dere, forklarer André, som lukker øynene et øyeblikk og konsentrere seg. Det er helt stille i stua og vi kan høre klokka som tikker på veggen bak oss. Det begynner å bli ettermiddag og sola har begynt å gå ned bak trærne ute.
Snakket om døden
Hege forteller at det var som om hun visste at moren kom til å gå over på den andre siden den dagen hun ble hentet av ambulansen.
– Moren min ga meg et blikk jeg aldri kommer til å glemme. Jeg husker hun begynte å snakke om døden to måneder før hun gikk bort, sier Hege.
– Det er noen ting man bare vet, og det kalles for klarsynthet. Du bare vet ting i ditt hjerte, forklarer André. Han går bort til reolen og henter ut en vase som har stått der i alle år. En flott vase med en jente dekorert utenpå.
– Det er et spesielt minne med denne vasen, og det gjelder din tante. Kan du skjønne det Hege, spør André.
– Ja, den har stått der i alle år. Jeg tror det handler om kontakten mellom meg og min tante, forteller Hege.
Rebecca reiser seg opp og forteller at hun har med seg en mann.
– Det har jeg også, men da kan vi koble oss på den samme energien, sier André, og forteller at han føler han blir litt tykkere rundt magen. Han får også inn at mannen hadde problemer med lungene og noe med øynene. Han hadde også problemer med å snakke på slutten.
– Kan noen av dere skjønne dette? spør André.
Tvillingene nikker på hodet.
– Ja, det må være min far, sier Hege med et smil.
– Han forteller meg at han gikk med alle disse kiloene på kroppen med verdighet. Han gjorde aldri noe med det, selv om han fikk beskjed av legen, sier Rebecca.
Familien ler høyt og ser på hverandre.
– Han koste seg med mat, det er helt sikkert, sier Hege.
Blir emosjonell av minnene
André forteller at mannen alltid gikk ordentlig kledd, men kanskje ikke så veldig formelt. Han kjørte handelsvarer og likte å brette opp armene og ta i et tak.
– De senere årene kunne han sitte i stolen og late som at han sov, han fulgte med på dere uansett, sier Rebecca.
Hege blir emosjonell av minnene.
– Ja, det stemmer. Han ville alltid passe på oss, selv om vi visste at han ikke sov, sier jentene.
Rebecca forteller at han var en veldig følsom mann som kunne se på dere med tårer i øynene fordi han var så takknemlig for det dere hadde fått til i livet. Han var glad i å lese bøker, det kunne av og til gå veldig inn på han hva han leste.
André legger til at han ser værmeldingen, akkurat som om det var det eneste han så på. Han hoppet gjerne over nyhetene, men da værmeldingen kom, skulle TV-en på. Og det rare med det er at dette gjorde han da han var gammel og skrøpelig til bens og ikke skulle gå ut noe sted.
Alle ler i kor.
– Ja, han var litt rar sånn. Han skulle kun se værmeldingen. Han var veldig opptatt av været, forklarer Hanne.
– Jeg fikk beskjed av deres bestefar om å fortelle en historie. Det handler om The Bang Sisters, Elisabeth og May. De var kjent for sine unike portretter innen fysisk mediumskap.
Disse søstrene var født på 1860-tallet og var kjente medium. De holdt malerier opp i luften og uten at det var pensler, ble det malt bilder. Det er en type mediumskap vi ikke ser så mye til i dag. Grunnen til at bestefar vil fortelle dere denne historien, er at dere kan utvikle evnene deres. Dere har gode medium-evner, og dere minner om disse to søstrene som levde for lenge siden, sier André.
Tvillingene smiler og nikker.
– Vi har sett og følt ting hele livet. Kanskje vi utforsker det mer etter hvert, sier Gry.
– Nå er de her begge to, forklarer Rebecca. – Bestemor sier at dere også kan bruke mediumskapet i andre yrker senere. Man trenger ikke kun å jobbe med bare dette.
– Gry er glad i matte og Hanne er glad i det skrevne ord. Kan dere skjønne dette jenter, spør André.
– Ja, det stemmer, sier Hanne. – Jeg liker mest å lese, mens Gry liker tall.
– Når dere kjenner at energien er nær, vær bestemt og sett ned foten. Be dem om å holde avstand selv om det er besteforeldrene deres. Dette gjør at dere slipper å kjenne på energien hele tiden, sier Rebecca.
Kan ta ned bildet i stua
Det er en god stemning i stua og familien føler seg trygge på at det ikke er negative energier i leiligheten. Utenfor kan man høre et par biler som forlater parkeringsplassen.
– Foreldrene dine forteller meg at det blir en stor endring for deg de neste to årene, Hege. Bare følg hjertet ditt, så skal du se det letter rundt deg. Ting vil bli mye enklere, forteller André.
– Det er godt å høre. Jeg kjenner mye kjærlighet som kommer fra dem, og det er godt nå som sorgen er så stor, forteller Hege.
Familien blir sittende og tenke over alt som er blitt sagt.
– Det er godt å få en oppklaring på alt vi har tenkt på. Nå er vi sikre på at de er her sammen med oss, sier Hege.
– Din mor forklarer meg at bildet som henger i stua kan tas ned. Dere har lurt på om det skal henge der, men ta det ned. Heng opp noe hyggeligere, forklarer André.
– Det var fint å få en bekreftelse på det. Vi har nemlig lurt på om vi skulle la det henge der, sier Hege.
– Dere må jobbe med energien i huset. Spill musikk, rydd opp i flyttekaoset og gjør det hyggelig. Og ikke minst – lag vafler og pannekaker, sier Rebecca.
– Vi skal gjøre det så hyggelig vi bare kan. Det er så godt å vite at det ikke er noen negative energier her, men kun kjærlighet til oss som familie, sier Hege.
Ute har det blitt skumring, og André og Rebecca setter snuta mot Oslo med viten om at familien føler seg mye tryggere enn før. Når vi tar kontakt med dem noen uker senere, kan Hege bekrefte at det har blitt rolig på stedet og at de alle føler seg mer vel.
