Å slippe til det indre er det aller viktigste i dette arbeidet, opplever hun.
– Jeg har hatt samlinger i næringslivet der jeg blant annet har brukt kundalini-pust til transemusikk. Det er høyt, brutalt og voldsomt for virkelig å bryte ned de små rammene som mennesker presses inn i generelt. Det man bør, skal og må tar over for det kreative og vitale. Man blir stadig mer skviset inn i en form man ikke trives med. Man blir ulykkelig av det, får angst, depresjon eller blir utbrent fordi man ikke får lov til å være levende, sier Wassum, som også er billedkunstner.
Hun har opplevd slike aktiviteter i næringslivet som helt fantastiske. Etterpå erkjenner deltakerne at de har mye til felles: «Vi føler, har lidenskap, energi, ønsker og drømmer».
– Det skjer noe essensielt når vi slipper mer av den krafta løs, og samholdet på arbeidsplassen blir sterkere.
Emosjonell intelligens
Hun hevder at emosjonell intelligens (EQ) vil være en viktig faktor for å ha suksess i næringslivet i tiden framover.
– Vi er blitt kjempegode på teknologi og mye annet, men vi mennesker er sårbare. Vi blir enda mer sårbare når vi ikke tar oss tid til å kjenne innover. Utfordringene i næringslivet vil vokse seg stadig større hvis dette ikke tas hensyn til. Noe av det aller viktigste er å bli kjent med den man faktisk er fremfor å prøve å være noe man ikke er.
Bevisstgjøring av egne tanker, følelser og adferdsmønstre er et annet sentralt element i Wassums forståelse av emosjonell intelligens.
– Det viktigste er at vi må sette av tid til det. Som terapeut opplever jeg ofte at klienten presenterer et problem som vedkommende selv kunne ha løst. Ofte er det tilstrekkelig å sitte ned 2–3 timer alene, kjenne etter og stille seg selv noen spørsmål.
– Hva er det viktigste du bringer inn fra det komplementære når du holder kurs og coaching for næringslivet, offentlig administrasjon og organisasjoner?
– At mennesket har så mye mer å spille på enn man vanligvis gir rom for innen det konvensjonelle. Gjennom intuisjonen og sanseapparatet vårt tar vi inn mye informasjon, men har problemer med å definere hvordan vi fanger det opp. I visse kretser kaller man det magefølelsen. Mange i næringslivet snakker om dette. Jeg ønsker å bidra til å gi en dypere forståelse av hvordan disse tingene henger sammen. Da kan det brukes enda mer aktivt og bevisst. Vi kan bli veldig fascinert av hvordan fugler og dyr navigerer i flokk når de beveger seg over store avstander. Vi mennesker har mye av de samme egenskapene hvis vi tillater det.
Kommunikasjon og stressmestring
Kommunikasjonsproblemer og stress er de største utfordringene innad i bedrifter, ifølge Wassum. Hun opplever at det komplementære har mye å tilby innen de to områdene. Når hun er på konsulentoppdrag for næringslivet eller offentlige instanser for å hjelpe dem å løse problemer innad i organisasjonen, snakker hun først med hver ansatt enkeltvis. Hensikten er å finne ut hvordan hvert individ fungerer, hvordan de ansatte fungerer sammen med hverandre, og hvordan de fungerer med tanke på arbeidsoppgavene og selskapet. Gjennom denne dialogen kommer de ansatte i kontakt med temaer som vanligvis ikke blir belyst.
– I hverdagen styres mye av automatikk og dels ubevisste vaner. Etter at jeg har snakket med dem en stund «lander de» litt mer og får tak i det som er «ikke-automatisk.» Når de kommer i kontakt med sin egen intensjon, drømmer og talenter, vekkes de til live. Jeg tror selskaper har mye å tjene på at man går dypere inn i de tingene og tillater mennesker å være undrende og føle på ting. Det er ofte ganske liten romslighet for dette. Det som applauderes er å prestere, være aktiv og ekstrovert. Paradoksalt nok trenger vi ofte å gå motsatt vei – innover – for å finne løsninger på problemene vi møter.
Teknikker
Wassum vektlegger ikke å lære bort teknikker.
– Folk kan lære seg masse teknikker og verktøy, men det hjelper ikke hvis de ikke bruker det jevnlig og gjør det til sitt eget. Dessuten kan det lett fyre oppunder holdningen om at man skal få servert løsningene via noe ytre. Det mest effektive er å stimulere klienten til å reflektere over ting selv, f.eks. ved å gi oppgaver og spørsmål de må tenke nøye gjennom.
– Du bruker begrepet livsveiledning. Hva legger du i det?
– At man ser alle aspekter av eget liv som et sammenhengende hele. Når en person har en konkret utfordring på jobb kan årsaken eller det dypereliggende problemet ligge et helt annet sted. Det er viktig å se mennesker i en større kontekst, også på arbeidsplassen. Folk tar selvfølgelig med seg privatlivet på jobben.
Vi er forskjellige
Kommunikasjonsproblemer bunner ofte i at vi ikke forstår hvor forskjellige vi er, samt at mange overfokuserer på andres væremåte som årsaken til problemer, ifølge Wassum. Vi bør være minst like opptatt av å forstå oss selv og våre egne bidrag til konflikt, hevder hun. Som et redskap i slik bevisstgjøring snakker hun ofte om at vi har ulike konstitusjoner. Da bruker hun elementlæren fra tradisjonell kinesisk medisin – at alt består av vann, ild, tre og jord.
– Å bevisstgjøre hvilket element som er sterkest i en selv kan gi aha-opplevelser. Da blir vi mer bevisste hvordan vi selv er. Det er også viktig å bli klar over hva man er i stand til å tolerere og ikke tolerere. Hvor går toleransegrensen din, og hvorfor er den der? Den kan som regel endres. Det handler om å se seg selv og om en selv faktisk er på riktig plass.
I løpet av en samtale snakker vi ofte fra mer enn ett sted i oss. Det kan skape mye forvirring og konflikt, fortsetter hun.
– Et menneske kan snakke fra et genuint og velmenende sted og så kan det plutselig svitsje over. Det kommer noe annet inn, noe som vedkommende der og da ikke forstår. Noe har blitt trigget, noen vonde minner kommer til overflaten og personen vil f.eks. forsøke å hevde seg. For å jobbe med dette må vi bli flinkere til å lytte innover. Da kan vi bedre forstå egne impulser og mønstre og ikke bli fanget i dem. Denne indre lyttingen er en stor mangelvare i vår tid.
Kreativitet, stillhet og tid
Wassum hevder at vi kan finne mange av svarene vi søker gjennom kontakt med indre og ytre stillhet. Da kommer det så mye til oss som er verdifullt. Kreativitet og det å slippe seg løs er også viktig, ifølge henne.
– Mye fra det komplementære handler om å komme dypere inn, få tak i kreativiteten, lekenheten og undringen sin. Da blir man større, helere mennesker og har mye mer å bidra med.
Det komplementære feltet handler mye om omsorg, ifølge Wassum. Hun opplever at det er få andre arenaer der det er tid nok til å la ting få komme opp og frem.
– Å gå til komplementær behandling er litt som å meditere. I begynnelsen er meditasjonen preget av støy, hverdagen og automatikken. Så blir det gradvis mer stille. Da begynner kroppen og systemet å snakke – jeg kaller det ofte «det indre hjertet». Da kommer noe helt annet igjennom, som ellers ikke har den muligheten.
Innen det komplementære er det en kursfascinasjon, og nesten alle skal lære bort noe, opplever Wassum.
– Da får man lett litt overdose. Jeg tror det er uheldig at stadig nye mennesker skal fortelle deg hvordan du skal leve, tenke og forholde deg til følelsene dine. Det kan være veldig invaderende. Jeg tror mer på at veien går gjennom oss selv, f.eks. i kontakt med stillhet. Derfor holder jeg stillhetsretreat der man går inn i seg selv og oppdager alt det som ligger der inne.
Brobygging mellom to verdener
Hun vokste opp på gård i Drøbak, nær Oslo. Fra tidlig av leste hun mye. Hun var ofte i naturen, som var som en læremester for henne. Hun har alltid vært interessert i å forstå hvordan vi mennesker er skrudd sammen og hvordan vi bedre kan nyttiggjøre oss all informasjonen vi tar inn gjennom sansene. Hun opplever at vi har 20–40 sanser, ikke 5, og at vitenskapen også begynner å anerkjenne dette.
Som 27-åring begynte hun i 1989 å gå kurs i kinesiologi i regi av organisasjonen One Brain, noe hun fortsatte med i seks år. Dette ble en inngangsport til å jobbe med komplementær behandling og til videre studier. Hun omtaler kinesiologifaget som en samlepakke for mye av det komplementære, med muskeltestingen som hovedverktøy. Organisasjonen var samtidig en brobygger mellom det komplementære og det konvensjonelle. Denne syntesen har fulgt Wassum i alt hennes virke siden.
– Utdanningen inkluderte mye psykologi, hjerneforskning og annet som er etablert innenfor konvensjonelle fagmiljøer. Samtidig tok de også fram det vi ofte kaller det østlige. Tilnærmingen var veldig kreativ, noe som er nødvendig når man skal jobbe med mennesker. Hvert menneske man møter er unikt, komplekst og har sterke livserfaringer med seg.
Parallelt med kinesiologistudiene studerte hun PR og kommunikasjon på BI. Hun jobbet deretter noen år i forskningsrådet innen PR og informasjonsformidling. At hun har solid utdanning og arbeidserfaring både fra det konvensjonelle og det komplementære har gjort at hun når mange innen begge felt.
Fortsatt i startfasen
Hun opplever at det komplementære fortsatt er i startfasen.
– Feltet har vokst fram ved at mange begynner å åpne seg for å finne en større mening med det å være menneske. Da har man søkt mot urgamle tradisjoner som sjamanismen, ayurveda, taoisme og gamle mystikere. Det har vokst fram mye bra og mye som ikke er så bra. Det er mye som er litt tilfeldig og ikke grundig nok. Mange erfarer at det er spennende og inspirerende å gå på kurs og lære teknikker, men de har ikke lært nok til å møte mennesker i en terapeutrolle.
Mange komplementære aktører prøver å bygge en bro til det offentlige. Wassum opplever at det er sterke krefter som jobber for at komplementære behandlere må ha tilleggsutdanning i medisin. Hun er usikker på om dette er rette veien å gå.
– Vi jobber jo ikke bare med kropp, men med hele mennesket, og mennesket i relasjon og sammenheng. En tilleggsutdanning for komplementære aktører bør i større grad utformes på deres egne premisser fremfor å presse det inn i en konvensjonell form.
Struktur og etterprøvbarhet
– Hva er de viktigste tingene det komplementære kan lære fra det konvensjonelle?
– Struktur og at ting er etterprøvbart. Det kommer stadig nye teknikker, metoder og retninger. Folk kaster seg veldig på det nye, som om det skal redde dem. Det er urealistiske forventninger til det som er nytt. Det er trist å se at mange er der. I det konvensjonelle har man testet ut og prøvd ting over tid, man vet litt mer om hva som fungerer og ikke fungerer. Det er en grundighet i det. Det er mye mer organisert, men igjen handler det om balanse. Det konvensjonelle er ofte veldig stivt og tidvis litt dødt. Man drukner litt i sine egne rammer og man slutter å tenke nye tanker. Det er ikke rom for å være kreativ, gjøre ting på en litt annen måte. Folk blir veldig opptatt av skjemaer og regelverk. Det har blitt altfor strengt den veien.
Det komplementære representerer nærmest det motsatte – kreativitet og entusiasme, men med lite struktur, synes Wassum. Hun opplever at det lett blir en kamp mellom to ytterpunkter fremfor å anerkjenne at begge leire har mye å tjene på gjensidig dialog og læring fra hverandre.
– Det blir nesten som et møte mellom det maskuline og det feminine – struktur, orden og organisering vs åpenhet og undring.
Fuck it!
Wassum opplever at livet for mange av oss har blitt et alvorstynget prosjekt, noe vi også kan se i opphetede diskusjoner mellom ytterpunkter. Italienerne har et stressmestringskonsept som heter Fuck it!
– Jeg har ikke satt meg inn i konseptet, men navnet taler for seg selv. Mye av stressmestring handler om å si «fuck it!» – å gi blaffen. Jeg tror vi må tilbake til et mye enklere liv på alle måter. Alt har blitt så alvorlig, komplekst og seriøst. Når vi klarer å le av det vi holder på med får vi en avstand til problemene våre og nye muligheter åpner seg. Mange arbeidsplasser har en atmosfære som er trang, kvadratisk og stram. Da må dette rives litt ned.
Hun tror ingen er tjent med at komplementære retninger skal misjonere. Man bør heller presentere det man tilbyr med letthet og humor uten nødvendigvis å møte samfunnets krav om å forklare og dokumentere alt mulig.
– Vi lever i et dokumentasjonssamfunn. Det har gått for langt. Det er viktig at vi stoler litt på oss selv også, hva vi faktisk kjenner selv. Å stole på vår egen dømmekraft fremfor å være slaver av dokumentasjonssamfunnet. Det konvensjonelle bruker dokumentasjon nærmest som et våpen.
Hun ser et paradoks i at mange komplementære metoder har vært brukt i flere tusen år, men gjerne blir avfeid fordi de i liten grad har blitt forsket på av vestlig mainstream-vitenskap de siste 50 årene. Hun bruker ofte humor og lekenhet når hun presenterer komplementære verktøy innenfor det konvensjonelle.
– Jeg var ikke så bevisst det tidligere, men nå gjør jeg det automatisk. Man kan f.eks. lage en mandala med noen steiner og kvister. Jeg sier «det er selvfølgelig helt sprøtt å gjøre dette, men prøv hvis du vil.» Det er en måte å introdusere noe på. Mange synes det er veldig artig. Så gjør de det. Se på det som noe kreativt, noe man kan utforske. Oppmuntre deltakerne til å gjøre seg noen erfaringer.
Les mer på livwassum.no og livart.dinstudio.no (billedkunst)
Se noen av bildene hennes her.
[ngg src=»galleries» ids=»4″ display=»basic_thumbnail»]
Dette er Liv Wassum
• Terapeut, coach, mentor, healer, stressmestringsekspert, organisasjonsutvikler, kurs- og foredragsholder
• Utdannet innen PR og kommunikasjon fra BI
• Har siden 1989 tatt mange utdanninger innen komplementær behandling, som hypnoterapi, NLP, systemoppstilling, kinesiologi, coaching, polaritetsterapi, energiarbeid
• Har vært profilert i media som stressmestringsekspert, blant annet som del av et livsstilspanel i Aftenposten
• Har jobbet med nyoppstartede bedrifter i Silicon Valley, California
• Blant hennes oppdragsgivere innen organisasjonsutvikling, kurs og foredrag kan nevnes: Telenor, Stavanger universitetssykehus, Aftenposten, Innovasjon Norge, HS Media, NAV IKT (NAVs drift og utviklingsenhet), Autosalg AS og Kjells Markiser AS.
• Er også billedkunstner. Har gått diverse kurs og opplæringer innen feltet, og holdt flere utstillinger. Hun har atelier og utstilling på Grini gård i Bærum.
Foto: Privat
