Tekst: Elisabeth Hægeland Foto: Privat
Dersom alternative metoder og behandlingsformer som yoga skal bli anerkjent innen offentlig helse- og omsorgstjeneste, er det nødvendig å kunne vise til gode forskningsresultater. Helsevesenet krever dokumentasjon på at ting virker før de kan bruke penger på det.
Samtidig har Verdens helseorganisasjon (WHO) i mange år oppfordret sine medlemsland til å øke fokuset på helhetlige løsninger og integrert medisin i den nasjonale helse- og sosialomsorgen. Noen land, som USA, Tyskland, England, India og Kina, har tatt dette på alvor, mens andre land ligger et stykke etter. Men mye er i ferd med å skje nå.
Medisinsk yoga til Norge
Den terapeutiske yogaformen Mediyoga – tidligere kalt medisinsk yoga – har som mål å integrere yoga med vestlig medisinsk tenkemåte ved å ha et stort fokus på forskning. Visjonen er å få helsevesenet til å åpne øynene for yogaens terapeutiske kraft. I disse dager er Mediyoga sakte, men sikkert i ferd med å slå rot i Norge. Det første kullet Mediyoga-instruktører i Norge ble uteksaminert i fjor vår.
Mediyoga ble først utviklet av Göran Boll ved Institutet för Medicinsk Yoga (IMY) i Stockholm, og har eksistert i Sverige siden 1997. Metoden springer ut fra klassisk kundaliniyoga, som er en svært gammel og opprinnelig yogaform fra nord i India og Tibet, med røtter i tantrisk tradisjon. Mediyoga har også elementer fra ayurveda og tradisjonell kinesisk medisin.
Et av IMYs formål er på ulike måter å ta initiativ til, støtte og medvirke til vitenskapelig forskning på yoga og dens terapeutiske effekter. Derfor er instruktørutdannelsen i Mediyoga spesielt tilpasset helsepersonell og andre som har grunnmedisinske fag i bunnen.
– Det spesielle med Mediyoga er at alle yogaprogrammer som læres bort, er evidensbaserte, det vil si at helsegevinsten er bevist. Store sykehus som Danderyd og Karolinska har gjort flere studier på disse yogaprogrammene, forteller Ann-Kristin Selbekk. Hun er utdannet Mediyoga-instruktør og har videreutdannelse som yogaterapeut ved IMY i Sverige.
Langsomt og skånsomt
Mediyoga foregår svært langsomt og skånsomt og kan tilpasses den enkeltes behov – spesielt dem som er syke og svake. Øvelsene i Mediyoga utføres langsommere enn i klassisk kundaliniyoga.
– Forskning viser at man får samme effekt ved å gjøre øvelsene langsommere, men i tillegg kan det se ut til at man får en mer dyptvirkende effekt av øvelsene, sier Ann-Kristin.
I forhold til klassisk kundaliniyoga er det også mer hvile mellom øvelsene ved siden av avspenning og meditasjon til slutt. Ann-Kristin mener også at Mediyoga har mer bruk av mantra enn klassisk kundaliniyoga. Hun har selv egenerfaring med yoga tilbake til 1990-tallet.
– Jeg opplever at Mediyoga har det jeg har savnet fra andre yogaformer – langsomme øvelser, mer meditasjon og bruk av mantra synes jeg fungerer veldig godt for meg.
Hjelp mot migrene og stress
Fra før er Ann-Kristin utdannet psykiatrisk sykepleier, og hun har jobbet i seksjonen for psykisk helse i Nesodden kommune og i Follo akutteam. En periode hadde hun 100 prosent stilling og tok master i psykisk helse ved siden av. Hun elsket jobben, spesielt når de var ute i oppdrag, men det var ofte travelt på grunn av mye dokumentasjonsarbeid etter hver sak.
– Jeg merket ikke at jeg ble mer og mer stresset de siste årene, for jeg likte jobben så godt. Jeg hadde mye migrene når jeg gikk på jobb og fortsatte med studier på fritiden. Og så ble jeg syk – jeg fikk mer og mer migrene, begynte å sykemelde meg og reduserte stillingen til 50 prosent. Jeg fant ut at jeg måtte skifte jobb, forteller hun.
Tilfeldigvis fikk hun øye på en annonse for instruktørutdanningen til Mediyoga i fagbladet Sykepleien.
– Jeg kastet meg over den og fikk den siste plassen. Jeg tror det var en livredning av meg selv, for jeg var så stresset at jeg ikke klarte å puste normalt. Yoga var supert for meg akkurat da – det hjalp veldig på migrenen og stresset. I dag har jeg mye mindre migrene og sjeldnere anfall, sier hun.
Ser god effekt ved psykiske lidelser
Med prosjektmidler fra Nesodden kommune har Ann-Kristin ledet to yogagrupper for personer med ulike psykiske lidelser, spesielt angst og depresjon, i litt over et halvt år. De kommer for å trene yoga to ganger i uken. Dette er personer med såkalt tunge diagnoser som Ann-Kristin kjenner fra sin tidligere jobb.
– De elsker yoga! De kommer hver gang, for de merker at det gir en lindring. Tilbakemeldingene jeg får fra dem, er at de merker at symptomene demper seg. De har mindre tanker enn før, og de føler seg mer vel. De setter også pris på det sosiale fellesskapet, forteller Ann-Kristin.
Når deltakerne begynner å puste riktig med magen, ser Ann-Kristin at de kommer mer i kontakt med seg selv – de «lander» i kroppen sin.
– Mange av dem har ikke hatt kontakt med kroppen sin og er veldig mye oppe i hodene sine. Ved selv de enkleste øvelsene og veiledningen ser jeg at de gjør det motsatte av det jeg sier. De har kanskje aldri kjent så mye på kroppsdelene. Men nå har de kommet over den første kneika. Jeg ser at det har skjedd mye med dem. Det er veldig morsomt å se, sier Ann-Kristin. Hennes observasjoner understøttes av forskning.
Betydelig effekt i psykiatri
Ved University of California har tre forskere undersøkt flere studier på effekten av yogaterapi som en komplementær behandling for psykiske lidelser som schizofreni, depresjon, angst og posttraumatisk stresslidelse. De søkte i PubMed/Medline, Cochrane, Google Scholar og EBSCO og inkluderte ti randomiserte, kontrollerte studier av yoga for behandling av psykiske lidelser i sin metaanalyse.
Konklusjonen deres er at yogabasert terapi har en statistisk signifikant effekt som supplerende behandling av tunge psykiske lidelser.
– Siden nåværende psykofarmaka for alvorlige psykiske lidelser er forbundet med økt risiko for vektøkning og andre bivirkninger som øker risikoen for hjerte- og karsykdom, kan yoga være en effektiv og langt mindre giftig medhjelpende behandling for alvorlige psykiske lidelser, skriver de i sitt abstrakt (Cabral, Meyer, Ames: 2010).
Yogaterapi utbredt i utlandet
Internasjonalt er yoga som terapi en stor og voksende bevegelse. Den internasjonale yogaterapeutorganisasjonen IAYT har flere tusen medlemmer over hele verden.
I USA tilbys yoga til pasienter på flere sykehus som komplement til andre behandlingsformer. Her benyttes yoga og meditasjon ved rehabilitering av hjertelidelser og forsøksvis ved rehabilitering av kreftpasienter, ved ryggproblemer, astma, rusmisbruk og mye annet. USA har også et stort antall ulike yogaterapi-utdanninger, og i England er det utdannet yogaterapeuter siden midten av 1980-tallet.
I Sverige er Mediyoga blitt stort i offentlig helsevesen og private bedrifter innenfor forebyggende helse og rehabilitering. Institutet för Medicinsk Yoga (IMY), hvor Mediyoga startet, er en av de fremste drivkreftene bak denne utviklingen. De har samarbeidet mye med forskere og bidratt i flere studier på yoga.
2000 publiserte studier
Allerede i 1910 begynte den tyske hudlegen og nervespesialisten Johannes H. Schultz å forske på ulike former for yoga og hypnose. I 1920- og 30-årene var forskerne spesielt interessert i yogaens psykologiske effekt. Den kjente psykologen Carl G. Jung holdt en serie forelesninger om chakrasystemet og kundaliniyoga i 1932.
De siste 30 årene er det publisert omtrent 2000 vitenskapelige undersøkelser om yoga og meditasjon fra hele verden, som viser målbare effekter på kropp og psyke. Til sammenligning finnes det omtrent 18.000 om akupunktur.
Forskningen på yoga i Norge er bare i startfasen enda. Men i Sverige begynte forskningen for alvor i 1998, etter at det Karolinska Institutet gjennomførte en studie på kundaliniyoga mot kroniske ryggproblemer. Resultatet viste en signifikant forskjell mellom yogagruppen og kontrollgruppen vedrørende både smerte, søvn, engstelse, nervøsitet og irritasjon. IMY og Mediyoga har vært en av de fremste drivkreftene bak forskningen på yoga i Sverige.
Den mest positive effekten av yoga fra forskningsstudier har vist seg å være hos mennesker med hodepine og verk i nakken og skuldrene. Effekten viser seg allerede etter kort tids trening. Store forbedringer sees også blant de som føler seg trette og nedstemte. Yoga har vist seg å ha god roende effekt på de som føler seg urolige, ved søvnproblemer og ved PMS.
Effekt mot hjertesykdom
Et stort antall vitenskapelige studier har vist at yoga er svært gunstig for hjertet og ved ulike problemer som rammer hjertet.
Hjerteintensiven på Danderyds sjukhus i Stockholm har siden 2007 forsket på medisinsk yoga (Mediyoga) ved ulike hjerteproblemer som hjerteinfarkt og atrieflimmer. En av de ferskeste studiene derifra viser tydelig at medisinsk yoga minsker risikoen for hjerteinfarkt. Resultatene var så entydige at sykehuset fra januar 2010 besluttet å bruke medisinsk yoga i behandlingen og rehabiliteringen av hjertepasienter.
Ved samme enhet på Danderyd sjukhus pågår en studie med bruk av Mediyoga mot atrieflimmer, og de planlegger større studier i 2012. Karolinska Universitetssjukhuset i Huddinge forsker på medisinsk yoga mot hjertesvikt, og et legesenter i Lund har begynt en studie på Mediyoga og høyt blodtrykk.
Pust, stress og hjertet
Bo von Schéele på Stress Medicine ved Karolinska Institutet har i 15 år forsket på sammenhengen mellom pusting og stress. Han påpeker at de fleste hjertepasienter hyperventilerer, slik at mye karbondioksid (CO2) kommer ut i blodet. I dag vet man at dette er en medvirkende faktor til hjerte- og karsykdom. Personer med høyt blodtrykk har også tendens til hyperventilering.
Med vestlige forskningsmetoder har Schéele testet mange pusteøvelser fra Østen for å se om de kan bidra til å normalisere blodets CO2-nivå. Scheeles resultater viser at dyp innpust etterfulgt av å synge et mantra som fyller kroppens resonanskasse via utåndingen, har samme karutvidende effekt som moderne medisiner med samme hensikt har. Forskeren fastslår at det som skjer når vi puster overfladisk og høyt oppe i brystkassen, er følgende:
– Når vi puster feil, påvirker vi hele det kjemiske systemet i kroppen – fremfor alt pH-verdien. Nyrene tvinges til å jobbe hardere og blir overanstrengte. Feil pusting fører til dårlig blodsirkulasjon til hjernen, med migrene, angst, glemsomhet og tretthet som konsekvenser, fastslår Schéele.
I Nederland ble to grupper hjertepasienter sammenlignet i en studie. Den ene gruppen lærte seg å puste med magen og den andre gruppen fikk ingen trening. I den første gruppen forekom ingen flere infarkter, mens syv av tolv personer i den andre gruppen fikk et nytt infarkt i løpet av to år.
Astma og KOLS
Mange forskningsrapporter beskriver hvordan yoga og meditasjonstrening tydelig forbedrer situasjonen for astmatikere. Angående yoga ved KOLS finnes det også studier som viser positive resultater, men fortsatt for få til å kunne trekke konklusjoner.
I en 13 siders artikkel i Journal of Asthma i 1982 fastslo japanske forskere etter å ha gransket flere ulike studier om emnet at yogisk terapi er svært effektivt mot astma. British Medical Journal omtalte i 1985 en indisk studie hvor 53 astmapasienter trente yoga daglig i en drøy time. De ble sammenlignet med en like stor kontrollgruppe. Yogagruppen fikk færre astmaanfall og trengte mindre medisinering enn kontrollgruppen. Året etter gjennomførte de samme forskerne en større studie, der 570 astmapasienter deltok på yogatrening i 54 måneder. Resultatene viste signifikante forbedringer på de fleste parametrene. Fra 66 til 72 prosent av deltakerne kunne slutte å ta eller kraftig redusere sin medisinering.
I en australsk studie fikk elleve alvorlig rammede KOLS-pasienter trene yoga og yogisk pusting i ni måneder. Deltakerne ble målt mot en like stor kontrollgruppe som gjennomgikk vanlig fysioterapi og fysioterapeutiske pusteøvelser. På slutten av forsøket viste det seg at yogagruppen tålte fysisk anstrengelse mye bedre, hentet seg inn raskere etterpå og trengte mindre medisinsk assistanse enn før. Kontrollgruppen hadde få eller ingen slike forbedringer. Det finnes flere mindre pilotstudier som viser at yoga er gir god lindring og bedre utholdenhet for KOLS-pasienter.
God effekt på stress og humør
I Würzburg i Tyskland ble det gjort en undersøkelse av en gruppe friske kvinner som trente yoga, og en gruppe friske kvinner som fikk sitte og lese en god bok mens yogatreningen pågikk. Puls, blodtrykk, hormoner og visse psykologiske parametre ble målt før og etter.
Resultatet viste ingen forskjell mellom gruppene på blodtrykk og hormoner, men yogagruppen hadde lavere puls og scoret betydelig bedre angående tilfredshet ved livet, søvn, stresshåndtering, humør og emosjonalitet, livsglede og åpenhjertighet (Schell, Allolio, Schonecke, 1994).
Ikke svaret på alt
Selv om Ann-Kristin og andre Mediyoga-instruktører er svært positive til å anvende yoga mot en rekke helseplager, vet de at yoga ikke er løsningen på alt.
– Yoga kan ikke erstatte medisinsk behandling, men det kan være utfyllende supplement til annen behandling. Dette er enkle verktøy som alle kan bruke for å holde seg selv i balanse, sier Ann-Kristin.
Hun holder på med mastergrad i psykisk helse, og ønsker å skrive om sin yogagruppe i Nesodden kommune for å se på langtidseffekten av medisinsk yoga for psykiske lidelser. Nå til våren starter hun opp egne yogakurs, både gruppe- og privatundervisning. Hun kan skreddersy yogaprogrammer i forhold til spesifikke lidelser, både av psykisk og fysisk art. Mediyoga passer for alle, enten du er fire eller nitti år, syk eller frisk – nettopp fordi det kan tilpasses hver enkelt.
I 2016 fantes det cirka 20 registrerte Mediyoga-instruktører i Norge, mens det i dag (februar 2021) finnes det over 1000, så det har vært en enorm vekst de siste fem årene. Mange av dem er sykepleiere, fysioterapeuter og leger fra før, og noen har også begynt å planlegge studier på yoga.
Mer om medisinsk yoga:
- Mediyoga Norge: www.mediyoga.com
- International Association of Yoga Therapists (IAYT): www.iayt.org
