Tekst: Anne Grethe Thoresen
Foto: Privat/Irina Bileanschi/Unsplash
Seks kvinner sitter rundt bålet til et nytt møte i kvinnesirkelen. Et nytt møte i Årshjulet ved sommersolverv hos Livsliv på Maurnes utenfor Sortland i Vesterålen. Årshjulet er som en reise inn i elementenes dype læring og gir forståelsen av hvordan vi kan møte naturens syklus og ta valg som passer vår indre natur.
Årstiden er sommer og elementet er ild, som har en veldig maskulin energi. Kvinnene gjør seg klar til en ny og reflekterende samling i en sirkel rundt bålet, til et møte med hverandre og naturen rundt dem. Kvinnene blir bedt om å legge tre vedkubber hver på bålet. Hver kubbe symboliserer hva som er levende i dem akkurat nå og hva de ønsker mer av. For hver kubbe som legges på, reflekterer kvinnene høyt mens de andre lytter. Det som før bare var tanker og følelser, blir nå virkeliggjort og får en ny verdi. Det føles trygt å dele sine innerste tanker rundt bålet. Bålet gir ny kraft og energi.
Et moderne leirbål
Livsliv har skapt et moderne leirbål midt i Vesterålen. De ønsker å tiltrekke seg mennesker som ønsker å høre sin egen stemme, puste sin egen pust og kjenne på sin egen storhet.
− Et bål er bevegelse i en form. Bålets bevegelse innenfor formens rammer som taler så til følelsene våre. De er jo stadig i bevegelse, forklarer innehaver av Livsliv, Liv Skrudland.
Mennesker har alltid vært opptatt av er å få en dypere forståelse av oss selv. Det kan være både følelsesmessig og sjelelig, fortsetter Liv.
− Dette er et utgangspunkt for å forklare generelt hvorfor mennesker er så tiltrukket av naturelementet som et bål er. Bålet nærer følelsene i oss, men det er også et midtpunkt i sirkelen. Det skapes en naturlig sirkel rundt bålet, og samtalen blir derfor dypere. Vi kan hvile øynene på bålet og vi trenger ikke å se på hverandre, men vi kan lytte til hverandre.
– Jeg opplever at det er spesielt viktig for kvinner å møtes på denne måten nå, fordi vi har mistet det naturlige fellesskapet som vi har hatt i tusenvis av år, sier Liv.
Kvinnesirkelen er derfor en måte å finne tilbake til et fellesskap på, der du får lov til å dele uten kommentarer fra de andre rundt bålet.
− Når vi møtes i sirkelen, er det en som styrer ordet og bålet, men det er det ingen som leder, det er ingen som bestemmer. Det gir oss en mye mer balansert samtale, og det går ikke an å snakke bak ryggen på hverandre, forteller Liv.
Bålet er det som i alle kulturer har vært nødvendig for at vi skal få oss mat og varme. Derfor er vi mennesker genetisk knyttet til bålet. Det er noe feminint med det, mener Liv, særlig fordi det var kvinnene som satt samlet ved bålet mens mennene var ute på jakt. Der lagde de mat og holdt på med andre aktiviteter mens de snakket sammen. Forskere har funnet ut at mitokondriene i cellene våre – som faktisk er cellenes egne bål som produserer varme og energi – er genetisk arvet fra morslinjene bak oss.
− Derfor er en kvinnesirkel rundt bålet så viktig i dag – det nærer både den fysiske arven i oss og den sjelelige, hevder hun.
Bål som symbol på livskraft
− For meg er det en kraft i bålet. Jeg husker hvor små bål jeg lagde for ti år siden. Det handler om at livskrafta mi ikke var noe særlig sterk den gangen, forteller Liv.
− Dette ble veldig tydelig for meg med de bålene jeg lagde, etter hvert som jeg gikk innover i en sjelelig prosess med å gjenkjenne, godta, rense ut og forstå. Da ble det indre bålet mitt sterkere og klarere, mens de ytre bålene mine ble renere og større. Det har blitt viktigere for meg at det ikke brennes søppel på bålet. Bålet er blitt hellig for meg og det skal være helt rent. Det har også blitt viktigere for meg å bruke asken som blir igjen etter at bålet er slukket. Asken blir en god kompost og gjødsel som gir næring til noe nytt – både fysisk og symbolsk.
Liv opplever at mennesker som kommer til en bålsirkel ikke bare kommer for sin egen del, men de møter også opp i sirkelen for andre.
− Vi mennesker er avhengige av hverandre, og det å kunne lyse opp og være en støtte i hverandres prosesser føles godt og samlende, avslutter Liv Skrudland.
Et bål stimulerer sansene
Forskning viser at kroppen slapper av og tankene faller til ro ved et gnistrende bål. Sus Corazon, som er lektor ved Institut for Geovidenskab og Naturforvaltning ved Københavns Universitet, forsker på hvordan naturen kan inngå i behandling av for eksempel stressede og depressive mennesker.
− Når du sitter ved et bål, kan det faktisk skje et naturlig skifte i tanker og oppmerksomhet, sier hun. Man slapper rett og slett bedre av foran et bål enn ellers.
Et bål har nemlig mange små ting som fascinerer deg og fører deg over i den oppslukte oppmerksomheten.
– Du kan se glørne blusse, du føler varmen fra bålet, du hører knitringen og kan lukte røyken. Det stimulerer sansene, forklarer hun.
Og det er ikke bare oppmerksomheten som skifter fra en tilstand til en annen.
– Det skjer også et skifte mellom kroppens to nervesystemer som til sammen utgjør det såkalte autonome nervesystemet, ifølge Corazon.
Sunt å sitte ved bålet
Når du er aktiv og klar til å reagere, er det sympatiske nervesystemet på jobb, men når du slapper av foran bålet, aktiveres det parasympatiske nervesystemet.
– Det første er det som sørger for at du er på tå hev og klar til å reagere på for eksempel en fare. Det parasympatiske nervesystemet er aktivt når du slapper av og gjenoppbygger. Det er også der kroppen og for eksempel immunforsvaret restituerer, sier Corazon.
Sett fra de synsvinklene, er det er rett og slett sunt å sitte vet et bål, mener Corazon.
Ildfluenser
Bålet har vært viktig for mennesker gjennom alle tider, både til glede og besvær.
– Den som klarer å tenne, men også temme et bål har mange muligheter til varme og sosial hygge, men også i spirituell sammenheng, sier ildfluenser Torgeir Lande. Han har nylig startet prosjektet Norske Bål – Norsk Bålforening.
Målet med foreningen er å spre informasjon, kunnskap og glede ved å benytte bål til matlaging, i rekreasjonsøyemed og som samlingspunkt. De har per i dag 674 følgere på Instagram, i alle kjønn og aldre.
– I dagens samfunn har vi mye å lære av urfolks bruk av bål, både i forhold til ulike typer ved, hvordan den brenner, hvordan få fyr og hvordan lage mat, sier ildfluenseren.
– Vi er også skeptiske til «bålforbudet», da dette ikke er et forbud når det i forskriften står at «du når som helst kan fyre bål når det ikke er fare for skogbrann eller annen fare». Vi tror at vi gjennom opplæring, erfaring og kunnskap kan fyre bål hele året uten økt risiko, avslutter Lande.
Kilder:
